Johannes' åpenbaring 14:16
Og han som satt på skyen, stakk sin sigd i jorden; og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen, stakk sin sigd i jorden; og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sigden sin over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd på jorden; og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen, kastet sin sigd over jorden; og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd over jorden; og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble innhøstet.
Han som satt på skyen, stakk i sin lie over jorden, og jorden ble høstet.
Da svang han som satt på skyen sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Da svang han som satt på skyen sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Den som satt på skyen svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
So the one seated on the cloud swung His sickle over the earth, and the earth was harvested.
Han som satt på skyen svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og den, som sad paa Skyen, lod sin Segel gaae over Jorden; og Jorden blev høstet.
And he that sat on the cloud thrust in his sickle on the earth; and the earth was aped.
Og han som satt på skyen svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
So he who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
Han som satt på skyen førte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd på jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen lot segden gå over jorden, og jorden ble høstet.
And he that sate on the clowde thrust in his sykle on the erth and the erth was reped.
And he that sat on ye cloude thrust in his sykle on the earth, and the earth was reeped.
And he that sate on the cloude, thrust in his sickle on the earth, and the earth was reaped.
And he that sate on the cloude thrust in his sickle on the earth, and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud thrust in his sickle on the earth; and the earth was reaped.
He who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
and he who is sitting upon the cloud did put forth his sickle upon the earth, and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud cast his sickle upon the earth; and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud cast his sickle upon the earth; and the earth was reaped.
And he who was seated on the cloud sent in his blade on the earth; and the grain of the earth was cut.
He who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
So the one seated on the cloud swung his sickle over the earth, and the earth was reaped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og jeg hørte en stemme fra himmelen si til meg: Skriv, salige er de døde som dør i Herren fra nå av: Ja, sier Ånden, at de kan hvile fra sine strev; og deres gjerninger følger dem.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet Menneskesønnen, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
15Og en annen engel kom ut fra tempelet, ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst, for tiden er kommet for å høste, da jordens grøde er moden.
17Og en annen engel kom ut fra tempelet som er i himmelen, også med en skarp sigd.
18Og en annen engel kom ut fra alteret, han som hadde makt over ild; og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden, og sa: Send din skarpe sigd og sank jordens vintreper, for dens druer er fullt modnet.
19Og engelen stakk sin sigd i jorden og sanket jordens vintre, og kastet det i Guds vredes store vinpresse.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod steg opp fra vinpressen, like opp til hestebiten, over en avstand på ett tusen sekshundre stadier.
29Men når kornet er modent, sender han straks ut sigden, for høsten er kommet.»
13Settes sigden inn, for høsten er moden; kom ned, for pressekaret er fullt, karene renner over, for deres ondskap er stor.
14Skarer, skarer i avgjørelsens dal, for Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
35Dere sier kanskje: Fire måneder til, så kommer høsten. Men jeg sier til dere: Løft blikket og se markene! De er allerede modne for høst.
36Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
37Slik er det sanne ordet: Én sår, og en annen høster.
15Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og bevarer sine klær, så han ikke går naken og de ser hans skam.
16Og han samlet dem sammen på det sted som på hebraisk kalles Harmageddon.
17Og den syvende engelen tømte sin skål ut i luften; og en mektig stemme kom fra tempelet i himmelen, fra tronen, og sa: Det er skjedd.
17Og jeg så en engel stå i solen, og han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr i midten av himmelen: Kom og samle dere til det stor Guds måltid,
39Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende, og høstfolkene er englene.
40Slik som ugresset samles og brennes i ilden, slik skal det skje ved verdens ende.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint, hvitt og rent lin.
15Ut av hans munn gikk et skarpt sverd, så han kunne slå folkene med det. Og han skal styre dem med en jernstav og tråkke Guds, den allmektiges, vredes vinpresse.
26Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
27Da skal han sende sine engler og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky: og en regnbue var over hodet hans, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2Og han hadde en liten bok åpen i hånden: og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
2Og jeg hørte en stemme fra himmelen, som lyden av mange vann, og som lyden av en stor torden; og jeg hørte lyden av harpister som spilte på sine harper.
6Og jeg så en annen engel som fløy midt i himmelen, med det evige evangeliet for å forkynne for dem som bor på jorden, til hver nasjon, stamme, språk og folkeslag.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannets kilder.
1Og jeg hørte en mektig stemme fra tempelet som sa til de syv englene: Gå av sted, og tøm ut skålene med Guds vredesdom over jorden.
30La dem begge vokse sammen til høsten. Når tiden er inne for å høste, vil jeg si til høstfolkene: Samle først ugresset, bind det i bunter for å brenne det, men saml hveten i låven min.
5Før innhøstningen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både skjære av kvistene med beskjæringskniver og ta vekk og kutte ned grenene.
5Og engelen tok røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden; og det kom røster, torden, lyn og et jordskjelv.
5Og det skal være som når en innhøster samler kornet, og høster kornaks med sin arm; og det skal være som den som samler kornaks i Refa'ims dal.
18Nasjonene var sinte, og din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og du skal gi lønn til dine tjenere profetene og til de hellige, og til dem som frykter ditt navn, små som store, og du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Guds tempel i himmelen ble åpnet, og i hans tempel ble paktens ark sett; det kom lyn og røster, tordenskrall, et jordskjelv og stor hagl.
12De hørte en kraftig røst fra himmelen som sa til dem: Kom opp hit. Og de steg opp til himmelen i en sky, og deres fiender så dem.
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med seglet fra den levende Gud: og han ropte med høy røst til de fire englene, som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
13Og stjernene på himmelen falt til jorden, som et fikentre kaster sine umodne fiken når det blir rystet av en sterk vind.
14Og himmelen vek til side lik en bokrull når den rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt, syv engler som hadde de syv siste plager; for med dem er Guds vrede fullendt.
5Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
6De høster kornet som tilhører andre på marken, og de samler inn druene fra de onde.
14Såmannen sår ordet.
24En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde god såkorn i åkeren sin.
30Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle jordens folk skal klage; de skal se Menneskesønnen komme med skyene på himmelen med kraft og stor herlighet.
31Han skal sende ut sine engler med høy basunlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra den ene enden av himmelen til den andre.
26Da kornet kom opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
7Og han kom og tok boken ut av høyre hånd til ham som satt på tronen.
11Og jeg så himmelen åpen, og se, en hvit hest! Og han som satt på den, heter Trofast og Sann, og han dømmer og strider i rettferdighet.