Ruts bok 2:15

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jak 1:5 : 5 Hvis noen av dere mangler visdom, la ham be Gud om det, som gir alle rikelig uten å bebreide; og det skal bli gitt ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    16Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.

    17Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.

    18Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.

    19Hennes svigermor spurte: "Hvor har du samlet korn i dag? Og hvor har du arbeidet? Måtte han som la merke til deg være velsignet." Så fortalte hun sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet: "Mannens navn som jeg jobbet med i dag er Boas."

    20Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."

    21Ruth moabittinnen sa: "Han sa også til meg: 'Bli nær mine unge menn til de er ferdige med hele min innhøsting.'"

    22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: "Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så at de ikke møter deg på noen annen mark."

    23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å samle korn til slutten av bygginnhøstingen og hveteslåtten; og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 2:1-14
    14 vers
    84%

    1Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie; hans navn var Boas.

    2Moabitten Ruth sa til Naomi: "La meg gå ut på marken og samle korn som ligger igjen etter dem som høster, hos den som kanskje vil vise meg nåde." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."

    3Så gikk hun og kom til en mark hvor hun samlet aks etter de som høstet. Det tilfeldigvis tilhørte delen av marken Boas, som var av Elimeleks slekt.

    4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til innhøsterne: "Herren være med dere." Og de svarte: "Herren velsigne deg."

    5Da sa Boas til sin tjener som var satt over innhøsterne: "Hvem er denne unge kvinnen?"

    6Tjeneren som var satt over innhøsterne svarte: "Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra landet Moab."

    7Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."

    8Da sa Boas til Ruth: "Hører du, min datter? Gå ikke for å samle korn på en annen mark, og ikke gå herfra, men bli her nær mine tjenestepiker."

    9Hold øye med marken de høster inn, og følg etter dem. Har jeg ikke instruert de unge mennene om at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp."

    10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"

    11Boas svarte henne: "Jeg har fått høre alt du har gjort for din svigermor etter din manns død; hvordan du har forlatt din far og mor og ditt fødeland, og har kommet til et folk du ikke kjente fra før."

    12Herren lønne din gjerning, og må du få en full belønning fra Herren, Israels Gud, under hvis vinger du har kommet for å søke tilflukt."

    13Så sa hun: "La meg finne velvilje i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."

    14Boas sa til henne: "Når det er tid for måltid, kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken." Så satt hun ved siden av innhøsterne, og han rakte henne ristede korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.

  • Rut 3:1-3
    3 vers
    78%

    1Da sa svigermoren hennes Naomi til henne: Min datter, skal jeg ikke søke en plass for deg, slik at du kan ha det godt?

    2Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.

    3Derfor, vask deg, salv deg, ta på deg dine klær og gå ned til treskeplassen. Men la deg ikke bli kjent med mannen før han er ferdig med å spise og drikke.

  • 77%

    6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.

    7Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.

    8Da det ble midnatt, ble mannen redd og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Ruth, din tjenestepike. Bre ut ditt klede over din tjenestepike, for du er en nær slektning.

    10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist enda større godhet nå enn i begynnelsen, siden du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.

  • 76%

    14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.

    15Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.

    16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

    17Hun sa: Disse seks mål med bygg gav han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.

    18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.

  • Rut 1:6-7
    2 vers
    72%

    6Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.

    7Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.

  • 9Når dere høster på deres land, skal dere ikke høste helt ut til kanten av deres åker, og dere skal heller ikke samle det som ligger igjen etter innhøstingen.

  • Rut 4:1-2
    2 vers
    72%

    1Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.

    2Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.

  • 5Da sa Boas: Den dagen du kjøper marken fra Naomi, må du også kjøpe den fra Rut, moabittinnen, den avdødes kone, for å bevare den avdødes navn på hans eiendom.

  • 7Det fyller ikke hånden til den som skjærer korn, og ikke fanget til den som binder kornbånd.

  • 22Så vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som hadde kommet fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.

  • 71%

    13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.

    14Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.

  • 9«Måtte Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de gråt høyt.

  • 13«vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»

  • 19Når du høster inn din avling på marken, og du har glemt et kornbånd der, skal du ikke gå tilbake for å hente det. Det skal være for innflytteren, den farløse og enken, slik at Herren din Gud kan velsigne deg i alt ditt arbeid.

  • 7Vi bandt kornbånd ute på marken, og mitt kornbånd reiste seg og stod oppreist, og deres kornband omringet det og bøyde seg for mitt kornbånd.

  • 11Alle folket ved porten og de eldste sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre den kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, de to som bygde huset Israel. Måtte du lykkes i Efrata og bli berømt i Betlehem.