Videre sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, som Gud alene har utvalgt, er ennå ung og uerfaren, og arbeidet er stort. For palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud.

Nå har jeg med all min styrke gjort forberedelser til huset for min Gud: gullet for det som skal lages av gull, sølvet for det som er av sølv, bronsen for det som er av bronse, jernet for det som er av jern, og treet for det som er av tre; onykssteiner, innfattede edelsteiner med glans i mange farger, alle slags kostbare steiner og marmor i stor mengde.

I tillegg, på grunn av min hengivenhet til min Guds hus, har jeg av min egen eiendom av gull og sølv, over det jeg allerede har forberedt for det hellige hus, gitt til min Guds hus.

Tre tusen talenter av gull fra Ofir og syv tusen talenter av renset sølv til å overtrekke veggene i husene.

Gullet for det som er av gull, sølvet for det som er av sølv, og for alt slags arbeid som håndverkerne skal gjøre. Hvem er da villig til å vie sitt arbeid i dag til Herren?

Og lederne for fedrenes hus, prinsene for Israels stammer, lederne for tusener, hundre, sammen med oppsynsmennene over kongens arbeid, ga villig.

De ga til tjenesten for Guds hus fem tusen talenter og ti tusen drakmer av gull, ti tusen talenter av sølv, atten tusen talenter av bronse, og hundre tusen talenter av jern.

Og de hos hvem det ble funnet edelsteiner, ga dem til skattekammeret i Herrens hus, under tilsyn av Jehiel gersonitten.

Da jublet folket fordi de ga villig, for med et helt hjerte ga de villig til Herren. Også kong David gledet seg storlig.

Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen, og David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.

Din, Herre, er storheten, makten, herligheten, seieren og majesteten, for alt som er i himmelen og på jorden tilhører deg. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet som hode over alle.

Både rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt; i din hånd er makt og styrke, og i din hånd ligger det å gjøre stort og å gi styrke til alle.

Nå takker derfor vi, vår Gud, deg og priser ditt herlige navn.

Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi frivillig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.

For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.

Herre vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.

Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og har glede i oppriktighet. Som for meg, i hjertets oppriktighet, har jeg gitt alt dette villig. Nå har jeg sett ditt folk, som er her, villig gi til deg med glede.

Herre, Abraham, Isak og Israels Guds, våre fedres, Gud, bevar trofast denne tilbøyeligheten i hjertet av ditt folk for alltid, og vend deres hjerte til deg.

Gi også Salomo, min sønn, et helt hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, og til å utføre alt dette og til å bygge det palasset som jeg har gjort forberedelser til.

David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.

De ofret offer til Herren og brennoffer til Herren neste dag: tusen okser, tusen værer og tusen lam med deres drikkeoffer og ofringer i overflod for hele Israel.

På den dagen spiste og drakk de med stor glede for Herrens åsyn. De gjorde også Salomo, Davids sønn, til konge igjen, og salvet ham til leder for Herren, og Sadok til prest.

Da satt Salomo på Herrens trone som konge i stedet for sin far David, og hadde fremgang, og hele Israel adlød ham.

Alle prinsene og de mektige mennene, og også alle kong David sine sønner, underkastet seg kong Salomo.

Herren gjorde Salomo ytterst stor i all Israels øyne, og ga ham en kongelig majestet som ingen konge i Israel hadde hatt før ham.

Så regjert David, Isais sønn, over hele Israel.

Tiden han regjerte over Israel var førti år; syv år regjerte han i Hebron, og trettitre år regjerte han i Jerusalem.

Han døde i en god alderdom, mett av dager, rikdom og ære. Salomo, hans sønn, regjerte i hans sted.

Nå er kong Davids gjerninger, de første og de siste, skrevet i Samuels seerens bok, i profeten Natans bok, og i seeren Gads bok,

med hele hans kongedømme, hans styrke, og tidene som gikk over ham, over Israel og over alle rikene i landene.