Samuel døde, og hele Israel samlet seg og sørget over ham, og de gravla ham i hans hus i Rama. David sto opp og dro ned til ørkenen Paran.

Det var en mann i Maon som hadde eiendeler i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sine sauer i Karmel.

Mannens navn var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med god innsikt og vakker å se på, men mannen var hård og ond i sine gjerninger; han var av Kalebs hus.

David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.

David sendte ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn.

Og slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.

Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.

Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.

Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.

Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det finnes mange tjenere nu for tiden som bryter ut fra sine herrer.

Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?

Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.

Da sa David til sine menn: Fest sverdet på. Så festet hver mann sitt sverd, og David festet også sitt sverd. Omkring fire hundre mann dro opp etter David, og to hundre ble tilbake ved trossene.

Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.

Men mennene var svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi savnet ingenting alle dagene vi gikk med dem når vi var på markene.

De var en mur for oss både natt og dag, alle dager vi var med dem og gjette småfeet.

Vær derfor nå klar over og overvei hva du vil gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en så elendig mann at ingen kan tale til ham.

Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to flasker vin, fem sauer i stand, fem mål ristede korn, hundre rosinkaker, og to hundre fiken-kaker, og la dem på esler.

Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men sin mann Nabal fortalte hun ingenting.

Mens hun red på eselet og var på vei nedover skjulestedet av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

Så må Gud gjøre mer også med Davids fiender om jeg lar en eneste mann bli tilbake til morgenlyset av alle som tilhører ham.

Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg og steg av eselet og falt på sitt ansikt foran David og bøyde seg til jorden.

Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.

La ikke min herre legge merke til denne elendige mannen Nabal, for som hans navn er sånn er han. Nabal er hans navn og galenskap er med ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.

Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.

Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.

Tilgi, jeg ber deg, din tjenerinnes skyld, for Herren vil sikkert bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens strider, og det er ikke funnet noe ondt i deg så lenge du lever.

Om noen reiser seg for å forfølge deg og søke ditt liv, så vil likevel din sjel være bevart i livets knippe hos Herren din Gud, men dine fienders sjeler vil han slynge bort, som fra en slynge.

Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.

Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.

Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.

Og velsignet være ditt kloke råd, og velsignet er du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme og utgyte blod og fra å hevne meg selv med min egen hånd.

For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, om du ikke hadde begynt å komme for å møte meg ville det ikke vært etterlatt hos Nabal en mann til morgenlyset.

David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.

Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.

Men om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse ting, og hans hjerte døde i hans indre, og han ble som en stein.

Og det skjedde omtrent ti dager senere, at Herren slo Nabal, og han døde.

Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal, og har holdt sin tjener tilbake fra ondt. For Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til seg som kone.

Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som kone.

Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Her er din tjenestekvinne, klar til å vaske føttene til min herres tjenere.

Abigail skyndte seg, reiste seg, red på eselet sitt med fem piker som gikk etter henne, og hun fulgte Davids sendebud og ble hans kone.

David hadde også tatt Akinoam fra Jisre'el; de ble begge hans hustruer.

Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laisj, som var fra Gallim.