Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som er gjort under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; kraften lå hos deres undertrykkere, men de hadde ingen trøster.

Derfor priste jeg de døde som allerede er døde, mer enn de levende som ennå lever.

Ja, bedre er han som ennå ikke har vært, som ikke har sett de onde handlingene som gjøres under solen.

Igjen betraktet jeg alt strev, og alt ferdig arbeid, at for dette misunner en mann sin neste. Dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.

Den dumme folder hendene i fanget og eter sitt eget kjød.

Bedre er en håndfull med stillhet enn begge hender fulle med strev og jaging etter vind.

Så vendte jeg tilbake og så forgjengelighet under solen.

Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.

To er bedre enn én, fordi de har en god lønn for sitt arbeid.

For om de faller, vil den ene løfte opp sin partner: Men ve den som er alene når han faller; for han har ingen til å hjelpe ham opp.

Igjen, hvis to ligger sammen, så har de varme; men hvordan kan én holde seg varm alene?

Og hvis én overmanner ham, vil to stå imot ham; og en tretvinnet tråd brytes ikke lett.

Bedre er et fattig og klokt barn enn en gammel og dåraktig konge som ikke lenger vet å bli advart.

For han kommer fra fengselet for å herske; mens også han som er født i sitt rike blir fattig.

Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, med det andre barnet som skal stå i stedet etter ham.

Det er ingen ende på alt folket, på alle de som har vært før dem: De som kommer etter skal heller ikke glede seg i ham. Sannelig, dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.