Det skjedde i de dager da Ahasverus, som hersket fra India til Etiopia over hundre og tjuesju provinser, regjerte.

I de dager da kong Ahasverus satt på sin trone i kongedømmet, som var i borgen Susa.

I det tredje året av hans regjeringstid holdt han en fest for alle sine fyrster og tjenere, Persias og Medias makt, de edle og fyrster av provinsene, som var samlet foran ham.

Han viste rikdommen av sitt herlige kongerike og æren av sin strålende majestet i mange dager, hundre og åtti dager.

Da disse dagene var gått, holdt kongen en fest for hele folket som var til stede i borgen Susa, både for store og små, i syv dager, i forgården til palassets hage.

Der var det hvite, grønne og blå tepper, bundet med snorer av fint lin og purpur, festet til sølvringer og marmorsøyler: senger av gull og sølv på gulv av rød, blå, hvit og svart marmor.

Og de drakk av gullkar, hvert kar forskjellig fra det andre, og det var kongelig vin i rikelige mengder, i samsvar med kongens rikdom.

Drikkingen var fri for tvang, for kongen hadde gitt påbud til alle sine forvaltere om å la hver mann gjøre som han ønsket.

Dronning Vashti holdt også en fest for kvinnene i det kongelige huset som tilhørte kong Ahasverus.

På den syvende dagen, da kongen var glad i hjertet av vinen, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha, Abagtha, Zethar og Carcas, de syv hoffmenn som tjente i kong Ahasverus' nærvær,

å føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise hennes skjønnhet til folket og fyrstene, for hun var vakker å se på.

Men dronning Vashti nektet å komme ved kongens befaling gjennom hans hoffmenn. Da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.

Da sa kongen til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens skikk, til alle som kjente lov og rett;

Og de nærmeste til ham var Karshena, Sethar, Admata, Tarshish, Meres, Marsena, og Memukan, de syv prinsene av Persia og Media, som så kongens ansikt, og som satt først i riket:

«Hva skal vi gjøre med dronning Vashti i henhold til loven, fordi hun ikke har adlydt kong Ahasverus' befaling gjennom hoffmennene?»

Og Memukan svarte foran kongen og fyrstene: «Dronning Vashti har ikke bare gjort urett mot kongen alene, men også mot alle fyrstene og alle folket som er i alle provinsene til kong Ahasverus.»

For dronningens gjerning vil bli kjent blant alle kvinner, slik at de vil forakte sine ektemenn i deres egne øyne, når det blir sagt: «Kong Ahasverus befalte å føre dronning Vashti fram for ham, men hun kom ikke.»

På samme måte vil Persias og Medias fruer denne dagen si til alle kongens fyrster som har hørt om dronningens gjerning. Det vil bli mer enn nok forakt og vrede.

Om det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den bli skrevet blant Persias og Medias lover, så den ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.

Når kongens befaling, som han skal gjøre, blir kunngjort i hele hans rike (for det er stort), vil alle hustruer gi ære til sine ektemenn, både store og små.

Denne talen behaget kongen og fyrstene; og kongen gjorde etter Memukans ord.

For han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrivemåte, og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og at det skulle kunngjøres etter hver folkestams språk.