Froskene invaderer Egypt

1

Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.

2

Men hvis du nekter å la dem dra, se, da vil jeg slå alle dine grenser med frosker.

3

Og elven skal flomme over av frosker, som skal komme opp og inn i huset ditt, og inn i soverommet ditt, og på sengen din, og inn i huset til dine tjenere og på ditt folk, og inn i ovnene dine og i deigtrauene dine.

Faraos bønn og Moses' løfte

4

Og froskene skal komme opp både på deg og på ditt folk og på alle dine tjenere.

5

Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven over bekker, elver og dammer, og la frosker komme opp over hele Egypt.

6

Og Aron rakte ut hånden sin over vannene i Egypt, og froskene kom opp og dekket hele landet Egypt.

7

Og magikerne gjorde det samme med sine trolldomskunster, og de brakte opp frosker over Egypt.

Froskenes død og Faraos forherdelse

8

Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Be til Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la folket dra for å ofre til Herren.

9

Og Moses sa til farao: Du skal sette tid for meg, når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk, at froskene må bli fjernet fra deg og dine hus, slik at de bare blir igjen i elven.

10

Og han sa: I morgen. Og Moses sa: Så skal det bli etter ditt ord, for at du skal vite at ingen er som Herren vår Gud.

11

Og froskene skal bli fjernet fra deg, dine hus, dine tjenere og ditt folk, de skal bare bli igjen i elven.

Myggens plage

12

Og Moses og Aron gikk ut fra farao, og Moses ropte til Herren angående froskene som han hadde brakt mot farao.

13

Og Herren gjorde etter Moses' ord, og froskene døde ut av husene, fra gårdene og markene.

14

Og de samlet dem i hauger, og landet stinket.

15

Men da farao så at det ble en lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.

Trusselen om fluesvermer

16

Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så det blir til lus over hele Egypt.

17

Og de gjorde så, og Aron rakte ut hånden sin med staven og slo støvet på jorden, og det ble til lus på mennesker og dyr, alt støvet på jorden ble til lus over hele Egypt.

18

Og magikerne forsøkte med sine trolldomskunster å bringe fram lus, men de kunne ikke, og det var lus på mennesker og dyr.

19

Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.

20

Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og still deg for farao; se, han kommer ut til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.

Forhandlingene med Farao

21

Men hvis du ikke lar mitt folk dra, se, da vil jeg sende en sværm av fluer på deg, dine tjenere, ditt folk og i dine hus, og egypternes hus skal bli fylt av sværmer av fluer, og også den grunn de står på.

22

Og jeg vil skille ut landet Goshen, der mitt folk bor, så det ikke skal være noen sværm der, for at du skal vite at jeg, Herren, er midt i landet.

23

Og jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk: I morgen skal dette tegnet skje.

24

Og Herren gjorde så, og der kom en tung sværm av fluer inn i faraos hus og hans tjeneres hus, og i hele Egyptens land ble jorden ødelagt på grunn av fluesvermene.

Fluesvermenes bortgang og Faraos nye løftebrudd

25

Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud i landet.

26

Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?

27

Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.

28

Da sa farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort: Be for meg.