På kvelden kom to engler til Sodoma, og Lot satt ved porten til byen. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot bakken.

Lot sa: «Se nå, mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der natten over, og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre.» Men de sa: «Nei, vi vil tilbringe natten på gaten.»

Men han insisterte sterkt, så de snudde og gikk inn i huset hans. Han laget et gjestebud for dem, og bakte usyret brød, og de spiste.

Før de la seg, omringet mennene i byen, nemlig mennene i Sodoma, huset fra alle kanter, både unge og gamle.

De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»

Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren etter seg,

og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»

Se nå, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, ta dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt for dere. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, siden de har kommet under taket av min beskyttelse.»

Men de sa: «Flytt deg!» Og de sa: «Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss? Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» Og de presset Lot hardt og trådte nær for å bryte opp døren.

Men mennene rakte ut sine hender og dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.

De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.

Mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, og alle du har i byen, ta dem ut av dette stedet.»

For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»

Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som hadde giftet seg med hans døtre, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen.» Men han var som en som spøkte i øynene på sine svigersønner.

Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»

Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: «Fly for ditt liv, se deg ikke tilbake, og opphold deg ikke på hele slettelandet. Fly til fjellene, for at du ikke skal bli drept.»

Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,

se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet som du har gjort mot meg ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken ramme meg og jeg vil dø.

Se nå, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg unnslippe dit (er den ikke liten?), så mitt liv kan bli spart.»

Han sa til ham: «Se, jeg har også tatt hensyn til deg angående dette, at jeg ikke vil ødelegge byen som du har nevnt.

Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.

Solen hadde gått opp over landet da Lot gikk inn i Soar.

Så lot Herren det regne svovel og ild fra Herren ned fra himmelen på Sodoma og Gomorra.

Han ødela disse byene og hele slettelandet, alle innbyggerne i byene og det som vokste på marken.

Men hans kone så seg tilbake og ble til en saltstøtte.

Abraham stod opp tidlig om morgenen, gikk til det stedet hvor han hadde stått foran Herren,

og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet på slettene. Se, røken fra landet steg opp som røken fra en ovn.

Da Gud ødela byene i lavlandet, husket Gud på Abraham. Han lot Lot gå bort fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.

Lot gikk opp fra Soar og bodde i fjellene, sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.

Den førstefødte sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter som det er over hele jorden.

Kom, la oss gi vår far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan sikre slekt fra vår far.»

Den natten ga de også sin far vin å drikke, og den eldste gikk inn og la seg hos faren, og han merket ikke når hun la seg og når hun stod opp.

Det skjedde dagen etter, at den eldste sa til den yngste: «Se, jeg lå med min far i natt. La oss gi ham vin å drikke i natt igjen, og du gå inn og ligg hos ham, så vi kan sikre slekt fra vår far.»

De ga også deres far vin å drikke den natten, og den yngste gikk og la seg hos ham, og han merket ikke når hun la seg og når hun stod opp.

Så ble begge Lot's døtre med barn ved sin far.

Den førstefødte fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er Moabittenes far til denne dag.

Den yngste, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes far til denne dag.