1 Mosebok 23:6
Hør oss, herre: du er en mektig fyrste blant oss: i det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted, så du kan begrave din døde.
Hør oss, herre: du er en mektig fyrste blant oss: i det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted, så du kan begrave din døde.
Hør oss, herre: Du er en mektig fyrste blant oss. I det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
Hør på oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Grav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan gravlegge din døde.
Hør oss, herre! En Guds fyrste er du blant oss. Begrav din døde i det beste av våre gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du ikke kan begrave din døde.
Hør på oss, herre. Du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gi din døde et verdig hvilested.
Hør oss, min herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din avdøde i gravene våre; ingen vil hindre deg fra å begrave din avdøde der.
Hør oss, herre, du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din avdøde i våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din avdøde.
"Hør på oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Gravlegg din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gravlegge din døde."
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
«Hør oss, min herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Velg fritt blant våre gravsteder for å begrave den du har mistet; ingen av oss vil nekte deg sin grav.»
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
"Hør oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din død blant våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav for å begrave din død."
“Listen to us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our burial sites. None of us will withhold his burial site from you to bury your dead.”
"Hør oss, min herre. Du er en Guds fyrste blant oss. I en av våre beste gravplasser kan du begrave din avdøde. Ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted for å begrave din avdøde."
Hør os, min Herre, du er en Guds Fyrste iblandt os, begrav din Døde i vore bedste Grave; Ingen af os skal formene dig sin Grav, at du jo maa begrave din Døde.
Hear us, my lord: thou art a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hør oss, herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begravel dine døde i våre utvalgte gravsteder; ingen av oss skal nekte deg sitt gravsted, slik at du kan begrave dine døde.
Hear us, my lord: you are a mighty prince among us; in the choice of our sepulchres bury your dead; none of us will withhold from you his sepulchre, that you may bury your dead.
"Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav dine døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave dine døde."
«Hør oss, min herre; en Guds fyrste er du blant oss; gravlegg din døde i det beste av våre gravsteder: ingen av oss vil hindre deg i å gravlegge din døde.»
Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
«Herre, du er en fyrste blant oss; grav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.»
Hear us,{H8085} my lord;{H113} thou art a prince{H5387} of God{H430} among us:{H8432} in the choice{H4005} of our sepulchres{H6913} bury{H6912} thy dead;{H4191} none{H3808} of us shall withhold{H3607} from thee his sepulchre,{H6913} but that thou mayest bury{H6912} thy dead.{H4191}
Hear us{H8085}{(H8798)}, my lord{H113}: thou art a mighty{H430} prince{H5387} among us{H8432}: in the choice{H4005} of our sepulchres{H6913} bury{H6912}{(H8798)} thy dead{H4191}{(H8801)}; none{H3808}{H376} of us shall withhold{H3607}{(H8799)} from thee his sepulchre{H6913}, but that thou mayest bury{H6912}{(H8800)} thy dead{H4191}{(H8801)}.
heare vs LORde thou art a prynce of God amonge vs. In the chefest of oure sepulchres bury thy dead: None of vs shall forbydd ye his sepulchre yt thou shuldest not bury thy deade therein.
O heare lorde, thou art a prynce of God amonge vs: bury thy dead in the best of oure sepulcres, there shall none of vs forbyd ye, that thou shuldest not bury thy deed in his sepulcre.
Heare vs, my lorde: thou art a prince of God among vs: in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbid thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therein.
Heare vs my Lorde, thou art a prince of God amongest vs, in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbyd thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therin.
Hear us, my lord: thou [art] a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. In the choice of our tombs bury your dead. None of us will withhold from you his tomb, but that you may bury your dead."
`Hear us, my lord; a prince of God `art' thou in our midst; in the choice of our burying-places bury thy dead: none of us his burying-place doth withhold from thee, from burying thy dead.'
Hear us, my lord. Thou art a prince of God among us. In the choice of our sepulchres bury thy dead. None of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hear us, my lord; thou art a prince of God among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
My lord, truly you are a great chief among us; take the best of our resting-places for your dead; not one of us will keep back from you a place where you may put your dead to rest.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our tombs. None of us will withhold from you his tomb. Bury your dead."
“Listen, sir, you are a mighty prince among us! You may bury your dead in the choicest of our tombs. None of us will refuse you his tomb to prevent you from burying your dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hets barn, og sa:
4 Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere: gi meg en eiendom for en grav hos dere, slik at jeg kan begrave min døde ut av syne.
5 Og Hets barn svarte Abraham og sa til ham,
7 Og Abraham reiste seg og bøyde seg for folkene i landet, Hets barn.
8 Han talte med dem og sa: Hvis det er deres ønske at jeg skal begrave min døde ut av syne, hør meg, og tal for meg med Efron, Sohars sønn,
9 at han kan gi meg Makpela-hulen, som han eier, ved enden av hans mark; for full pris la ham gi den til meg som eiendom for en grav blant dere.
10 Og Efron satt blant Hets barn, og Efron, hetitten, svarte Abraham i nærvær av Hets barn, alle som gikk inn gjennom byens port, og sa:
11 Nei, min herre, hør meg: marken gir jeg deg, og hulen som er i den, gir jeg deg; i nærvær av mitt folks sønner gir jeg deg den: begrav din døde.
12 Og Abraham bøyde seg foran folkene i landet.
13 Og han talte til Efron i nærvær av folkene i landet, og sa: Men hvis du vil høre meg, jeg betaler penger for marken; ta det av meg, så jeg kan begrave min døde der.
14 Så svarte Efron Abraham, og sa til ham,
15 Min herre, lytt til meg: jorden er verdt fire hundre sekel sølv; hva er det mellom meg og deg? Begrav derfor din døde.
16 Og Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron sølvet, som han hadde sagt i nærvær av Hets barn, fire hundre sekel sølv, vanlig mynt blant handelsmenn.
17 Og Efrons mark, som lå i Makpela, som var foran Mamre, marken, og hulen som var der, og alle trærne som var på marken, i hele dens omkrets,
18 ble overdratt til Abraham som eiendom i nærvær av Hets barn, foran alle som kom inn gjennom byens port.
19 Og deretter begravde Abraham Sara, sin kone, i hulen på Makpela-marken foran Mamre, det er Hebron, i Kanaans land.
20 Og marken og hulen som var i den, ble overdratt til Abraham som eiendom for en grav av Hets barn.
29 Han befalte dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk; begrav meg med mine fedre i hulen som er på marken til Efron hetitten,
30 I hulen som er på Machpelas mark, som er foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte med marken fra Efron hetitten til eiendomsrett til en gravplass.
31 Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
32 Kjøpet av marken og hulen som er der, var fra Hets barn.
13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og gravla ham i hulefeltet i Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt med marken som en gravplass av hetitten Efron, foran Mamre.
9 Hans sønner Isak og Ismael begravde ham i Makpela-hulen på marken til Efron, Sohars sønn, hetitten, som ligger foran Mamre.
10 Det var i den marken Abraham kjøpte fra Hets sønner. Der ble Abraham begravet, og Sara hans kone.
15 Abimelek sa: Se, landet mitt ligger foran deg, slå deg ned der hvor det behager deg.
23 Sverg derfor til meg her ved Gud at du ikke skal opptre falskt mot meg, min sønn eller min sønnesønn, men likevel vise godhet til meg, slik jeg har vist deg, og til det landet hvor du har bodd.
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg derfor få dra opp og begrave min far, så skal jeg komme tilbake."
37 La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
28 De sa: Vi har sikkert sett at Herren er med deg, så vi sa: La oss nå få en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
3 Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
2 Og Abraham sa til den eldste tjeneren i sitt hus, den som styrte over alt han eide: "Legg, vær så snill, hånden din under mitt lår.
3 Jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
10 Og bo hos oss, landet skal være åpent for dere; bo og handel der, og skaff dere eiendom i det.
30 Men la meg hvile med mine fedre, bær meg ut av Egypt og gravlegg meg i deres gravsted. Og Josef sa: Jeg vil gjøre slik du har sagt.