Josva 7:6
Josva rev sine klær, falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelds, han og Israels eldste, og de strødde støv på sine hoder.
Josva rev sine klær, falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelds, han og Israels eldste, og de strødde støv på sine hoder.
Da rev Josva klærne sine, og han og Israels eldste kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran HERRENS paktskiste til om kvelden, og de strødde støv på hodet.
Josva flerret klærne sine, falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark til om kvelden, han og Israels eldste. De strødde støv på hodene sine.
Josva rev klærne sine og kastet seg med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, både han og Israels eldste. De strødde støv på hodet.
Josva sønderrev sine klær og falt på sitt ansikt til jorden foran HERRENS ark og ble liggende til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på sine hoder.
Josva rev sønder klærne sine og falt til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodet.
Og Josva rev klærne sine, og falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og de eldste i Israel, og strødde støv på hodene sine.
Josva rev i stykker klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark helt til kvelden, han og de eldste i Israel, og de strødde jord på hodene sine.
Da sønderrev Josva sine klær, og han falt på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodene sine.
Josva rev sine klær og falt ned til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til aftenen sammen med Israels eldste, og de kastet støv på hodene sine.
Josva rev sine klær og falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark inntil kvelden, både han og Israels eldste, og de la støv over hodet.
Josva rev sine klær og falt ned til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til aftenen sammen med Israels eldste, og de kastet støv på hodene sine.
Josva flerret klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste. De kastet støv på hodene sine.
Then Joshua tore his clothes and fell face down to the ground before the ark of the Lord, remaining there until evening. The elders of Israel did the same and put dust on their heads.
Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, helt til kvelden, med Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
Og Josva sønderrev sine Klæder og faldt paa sit Ansigt til Jorden for Herrens Ark indtil Aftenen, han og de Ældste af Israel; og de opkastede Støv paa deres Hoved.
And hua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of the LORD until the eventide, he and the elders of Israel, and put dust upon their heads.
Da rev Josva klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
And Joshua tore his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of the LORD until the evening, he and the elders of Israel, and put dust upon their heads.
Josva rev sine klær i stykker, falt til jorden med ansiktet ned foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste; og de strødde støv på hodet sitt.
Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens paktsark til kvelden, sammen med Israels eldste, og de kastet jord over hodene sine.
Josva rev sønder sine klær og falt på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodene sine.
Da kastet Josva seg ned på jorden foran Herrens ark til kvelden, og alle Israels høvdinger med ham, og de strødde støv på hodene sine.
As for Iosua he rente his clothes, and fell vpon his face vnto the earth before the Arke of the LORDE, vntill the eueninge, with the Elders of Israel, and cast dust vpon their heades.
Then Ioshua rent his clothes, and fell to the earth vpon his face before the Arke of the Lord, vntill the euentide, he, and the Elders of Israel, and put dust vpon their heads.
And Iosuah rent his clothes, & fell to the earth vpo his face before the arke of the Lorde vntill the euentide, he and the elders of Israel, and put earth vpon their heades.
¶ And Joshua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of the LORD until the eventide, he and the elders of Israel, and put dust upon their heads.
Joshua tore his clothes, and fell to the earth on his face before the ark of Yahweh until the evening, he and the elders of Israel; and they put dust on their heads.
And Joshua rendeth his garments, and falleth on his face to the earth before the ark of Jehovah till the evening, he and the elders of Israel, and they cause dust to go up on their head.
And Joshua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of Jehovah until the evening, he and the elders of Israel; and they put dust upon their heads.
And Joshua rent his clothes, and fell to the earth upon his face before the ark of Jehovah until the evening, he and the elders of Israel; and they put dust upon their heads.
Then Joshua, in great grief, went down on the earth before the ark of the Lord till the evening, and all the chiefs of Israel with him, and they put dust on their heads.
Joshua tore his clothes, and fell to the earth on his face before the ark of Yahweh until the evening, he and the elders of Israel; and they put dust on their heads.
Joshua tore his clothes; he and the leaders of Israel lay face down on the ground before the ark of the LORD until evening and threw dirt on their heads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Josva sa: Å Herre Gud, hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Å, om vi bare hadde vært tilfreds med å bli på den andre siden av Jordan!
8Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen for sine fiender?
9For kanaanittene og alle landets innbyggere vil høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du så gjøre for ditt store navn?
10Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?
5Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker sine klær.
10Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope eller lage noen lyd med deres stemme, og ingen ord skal komme ut av deres munn, før den dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
11Så gikk Herrens ark rundt byen en gang, og de vendte tilbake til leiren og tilbrakte natten der.
12Josva sto tidlig opp om morgenen, og prestene tok opp Herrens ark.
12En mann fra Benjamins stamme løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag med klærne revet i stykker og jord på hodet.
23De tok dem ut av teltet og brakte dem til Josva og til alle Israels barn, og de la dem ut foran Herren.
24Josva, og hele Israel med ham, tok Achan, sønn av Zerah, det sølvet, kappen, gulltungen, hans sønner, hans døtre, hans okser, hans esler, hans sauer, teltet hans og alt han hadde, og de førte dem til Akordalen.
25Josva sa: Hvorfor har du brakt trøbbel over oss? Herren vil bringe trøbbel over deg i dag. Og hele Israel steinet ham med steiner, brente dem med ild etter at de hadde steinet dem med steiner.
26De reiste over ham en stor haug av steiner, som er der til denne dag. Så vendte Herren bort fra sin brennende vrede. Derfor ble navnet på det stedet kalt Akordalen, til denne dag.
6Josva, Nuns sønn, kalte prestene og sa til dem: Ta paktens ark, og la sju prester bære sju trompeter av værhorn foran Herrens ark.
7Han sa til folket: Gå fremover, omring byen, og la de bevæpnede mennene gå foran Herrens ark.
8Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar sju trompeter av værhorn foran Herren fram og blåste på trompetene; og Herrens paktens ark fulgte etter dem.
3Nå var Josva kledd i skitne klær mens han stod foran engelen.
13Og det skjedde, da Josva var ved Jeriko, at han løftet sine øyne og så, og se, en mann sto der foran ham med sitt sverd trukket i hånden. Og Josva gikk bort til ham og sa til ham: Er du for oss eller for våre fiender?
14Og han sa: Nei, men som høvding over HERRENS hær er jeg nå kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba, og han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
15Og høvdingen over HERRENS hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.
6Og Joshua sa til prestene: Ta opp paktens ark og gå foran folket. Så tok de opp paktens ark og gikk foran folket.
19Josva sa til Achan: Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn deg til ham og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
20Achan svarte Josva og sa: Sannelig, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud, og dette har jeg gjort.
5Og mennene fra Ai slo omkring trettiseks av dem, forfulgte dem foran porten like til Shebarim, og slo dem ved nedgangen. Da smeltet folkets hjerte bort og ble som vann.
18Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.
2På den tiden kalte Josva sammen hele Israel, deres eldste, lederne, dommerne og offiserene og sa til dem: "Jeg er nå gammel og har kommet langt på dager.
1Nå, på den tjuefjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste og i sekkestrie, og de strødde jord på seg.
1Josva samlet alle Israels stammer til Sikem, og kalte på de eldste i Israel, deres ledere, dommere og offiserer, og de trådte fram for Gud.
15Den sjuende dagen sto de opp tidlig ved morgengry, og omringet byen på samme måte, sju ganger. Bare den dagen omringet de byen sju ganger.
16På den sjuende gangen, da prestene blåste på trompetene, sa Josva til folket: Rop, for Herren har gitt dere byen.
8Befal prestene som bærer paktens ark og si: Når dere kommer til vannkanten i Jordan, skal dere stå stille i Jordan.
9Joshua sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
27Josva gjorde dem til vedhoggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, til denne dag, på det stedet han skulle velge.
11Se, Herrens paktens ark, jordens Herre, krysser over foran dere inn i Jordan.
1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
15Og Herren sa til Josva:
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
7Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde, de som overlevde Josva og som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.
7Så Josva og hele folket av krigere med ham kom mot dem ved vannene i Merom plutselig, og de falt over dem.
6Og Herrens engel vitnet for Josva og sa:
15Josva og hele Israel lot som om de ble slått, og flyktet mot ørkenen.
14Vognen kom inn på åkeren til Josva, en mann fra Bet-Semes, og stanset der. Der var det en stor stein; og de kløyvde vogntreet og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
24De svarte Josva: «Det ble tydelig fortalt oss, dine tjenere, hvordan Herren din Gud befalte sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle dets innbyggere foran dere. Derfor fryktet vi meget for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.
10Prestene som bar arken, sto midt i Jordan til alt Herren hadde befalt Josva å si til folket, var ferdig, i samsvar med alt Moses hadde befalt Josva. Og folket hastet over.
27Og det skjedde ved tiden da solen gikk ned at Josva befalte, og de tok dem ned fra trærne, kastet dem inn i hulen der de hadde gjemt seg, og la store steiner ved hulens åpning, som er der til denne dag.