Gjennom ønsket om å være alene, søker en mann kunnskap og blander seg med all visdom.

En dåre gleder seg ikke i forståelse, men heller i å vise sitt eget hjerte.

Når den onde kommer, følger også forakt, og med skam kommer hån.

Ordene fra en manns munn er som dype vann, og visdommens kilde er som en rennende bekk.

Det er ikke bra å vise partiskhet mot den onde, og heller ikke å felle den rettskafne i dommen.

En dwars lepper fører til strid, og hans munn kaller etter slag.

Dårens munn er hans undergang, og hans lepper er en felle for hans sjel.

Sladderens ord er som sår, og de går dypt inn i kroppens innerste deler.

Den som er lat i sitt arbeid er broder til en stor ødelegger.

Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.

Den rikes rikdom er hans sterke by, og som en høy mur i hans eget sinn.

Før undergangen er et menneskes hjerte hovmodig, og før ære kommer ydmykhet.

Den som svarer en sak før han hører den, det er dårskap og skam for ham.

Menneskets ånd kan holde oppe hans svakhet, men en knust ånd, hvem kan bære den?

Den kloge hjerte får kunnsskap, og visdommens ører søker kunnskap.

En manns gave åpner dører for ham og bringer ham fram for store menn.

Den første som fremmer sin sak synes å være i rett, men hans nabo kommer og gransker ham.

Loddet stanser striden og skiller de mektige.

En krenket bror er vanskeligere å vinne enn en sterk by, og deres stridigheter er som en borgs bolter.

En manns mave skal mettes av frukten av hans munn; av hans leppers avkastning skal han bli tilfreds.

Død og liv er i tungens makt, og de som elsker den skal ete dens frukt.

Den som finner en hustru, finner en god ting, og oppnår velvilje fra Herren.

Den fattige bruker bønnfallinger, men den rike svarer hårdt.

En mann med mange venner må vise seg vennlig; det er en venn som er nærere enn en bror.