Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere, profetene – innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, over hærskarene, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine bud, som jeg påla mine tjenere profetene – har de ikke innhentet fedrene deres? Da vendte de om og sa: Som Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere profetene, innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik gjorde han mot oss.
Men mine ord og mine lover som jeg bød mine tjenere profetene - innhentet de ikke deres fedre? De vendte om og sa: Som HERREN over hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg ga mine profeter, innhentet ikke fedrene deres? Da vendte de tilbake og sa: 'Som Herren, hærskarenes Gud, hadde bestemt å gjøre mot oss på grunn av våre veier og handlinger, slik har han gjort med oss.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, grep de ikke etter deres fedre? De vendte tilbake og sa: Slik som Herren over hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss, i samsvar med våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine forordninger, som jeg ga mine tjenere, profetene, traff de ikke deres fedre? Så de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde bestemt å gjøre mot oss på grunn av våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort.
Men mine ord og mine lover, som jeg påla mine tjenere profetene, har de ikke nådd fram til fedrene deres? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss, i henhold til våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Tok ikke deres fedre imot mine ord og mine lover, som jeg hadde befalt mine tjenere, profetene? Likevel kom de tilbake og sa: 'Som Herren for hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss, etter våre levekår og våre gjerninger, så har han handlet med oss.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og lovene som jeg påla mine tjenere, profetene, nådde de ikke deres fedre? Så de vendte om og sa: 'Som Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss på grunn av våre veier og våre handlinger, slik har han gjort med oss.'
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your ancestors? So they repented and said, 'As the Lord of Hosts planned to do to us, according to our ways and our deeds, so He has done to us.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, tenkte å gjøre med oss etter våre veier og etter våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Dog, mine Ord og mine Skikke, som jeg bød mine Tjenere, Propheterne, have de ikke rammet eders Fædre? saa de vendte om og sagde: Ligesom den Herre Zebaoth havde tænkt at gjøre os efter vore Veie og efter vore Idrætter, saaledes haver han gjort imod os.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg befalte mine tjenere profetene, tok de ikke fatt på deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss, i tråd med våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
But My words and My statutes, which I commanded My servants the prophets, did they not overtake your fathers? Then they returned and said: Just as the LORD of hosts determined to do to us, according to our ways and according to our deeds, so He has dealt with us.
Men mine ord og mine påbud, som jeg befalte mine tjenere profetene, gikk de ikke i oppfyllelse på deres fedre? Da de vendte om og sa: 'Som Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss etter våre veier, og etter våre praksiser, slik har han gjort med oss.'"
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss, etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine bud, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde ikke de deres fedre? Da vendte de om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud hadde planlagt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine befalinger, som jeg ga til mine tjenere profetene, har de ikke overvunnet deres fedre? Og da de vendte tilbake, sa de: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde til hensikt å gjøre mot oss, som belønning for våre veier og gjerninger, slik har han gjort.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But dyd not my wordes & statutes (which I comaunded by my seruauntes ye prophetes) touch yor forefathers? Vpo this, they gaue answere & sayde: like as ye LORDE of hoostes deuysed to do vnto vs, acordinge to or owne wayes & ymaginacions, euen so hath he dealte with vs.
But did not my wordes and my statutes, which I commanded by my seruants ye Prophets, take holde of your fathers? and they returned, and sayd, As the Lord of hostes hath determined to doe vnto vs, according to our owne wayes, and according to our workes, so hath hee dealt with vs.
But did not my wordes and statutes whiche I commaunded by my seruauntes the prophetes take hold of your forefathers? and they returned, & sayde: Like as the Lorde of hoastes determined to do vnto vs according to our owne wayes and imaginations, euen so hath he dealt with vs.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, didn't they overtake your fathers? "Then they repented and said, 'Just as Yahweh of Hosts determined to do to us, according to our ways, and according to our practices, so he has dealt with us.'"
Only, My words, and My statutes, That I commanded My servants the prophets, Have they not overtaken your fathers, And they turn back and say: As Jehovah of Hosts designed to do to us, According to our ways, and according to our doings, So He hath done to us?'
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my orders, which I gave to my servants the prophets, have they not overtaken your fathers? and turning back they said, As it was the purpose of the Lord of armies to do to us, in reward for our ways and our doings, so has he done.
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, didn't they overtake your fathers? "Then they repented and said, 'Just as Yahweh of Armies determined to do to us, according to our ways, and according to our practices, so he has dealt with us.'"
But have my words and statutes, which I commanded my servants the prophets, not outlived your fathers? Then they paid attention and confessed,‘The LORD of Heaven’s Armies has indeed done what he said he would do to us, because of our sinful ways.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I den åttende måneden, i det andre året til Darius, kom Herrens ord til Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, profeten, og sa:
2Herren har vært meget vred på deres fedre.
3Si derfor til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend tilbake til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre eller lytte til meg, sier Herren.
5Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de for alltid?
13Herrens vitnesbyrd var mot Israel og Juda, ved alle profetene og seerne, idet han sa: Vend om fra deres onde veier, og hold mine bud og forskrifter i henhold til all den loven som jeg befalte deres fedre, og som jeg sendte dere ved mine tjenere profetene.
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.
20Guds Ånd kom over Sakarja, Jojadas sønn, presten, som sto over folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud, så dere ikke kan ha fremgang? Fordi dere har forlatt Herren, har også han forlatt dere.
7Burde dere ikke høre ordene som Herren ropte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i velstand, og byene rundt henne, når de bodde i sørlandet og slettene?
8Og Herrens ord kom til Sakarja, og sa,
9Så sier Herren, hærskarenes Gud, si: Utfør sann og rettferdig dom, og vis barmhjertighet og medfølelse mot hverandre;
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
15Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte til dere og sa: Vend dere nå fra deres onde vei og gjør deres handlinger gode, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da kan dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere lyttet ikke og hellet ikke deres øre til meg.
19Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem med mine tjenere profetene, reiste meg tidlig opp og sendte dem; men dere vil ikke høre, sier Herren.
7Helt fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: På hvilken måte skal vi vende om?
5og lytter til mine tjenere profetenes ord, som jeg har sendt til dere, både tidlig og stadig, men dere har ikke hørt,
7På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, som er måneden Sebat, i det andre året til Darius, kom Herrens ord til Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, profeten, og sa:
6Og vi har ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til hele folket i landet.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg tenkte å skade dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ombestemte meg ikke,
6For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens Guds øyne, og har forlatt ham. De har vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, eller gitt akt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
10Fra den dagen til nå har de ikke vært ydmyke, de har ikke fryktet meg, og de har ikke fulgt min lov og mine vedtekter som jeg ga for dere og deres fedre.
5Så sier nå Herrens, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
10Vi har heller ikke lyttet til Herrens, vår Guds, stemme, for å vandre i Hans lover som han har gitt foran oss ved sine tjenere profetene.
6En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er da min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
6Herren sa da til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
12Ja, de gjorde hjertene sine harde som en flintstein for å ikke høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, sendte gjennom sin Ånd ved de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord. De har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
10Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:
4Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og sa,
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som holdt loven, kjente meg ikke; hyrdene falt fra meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke kan gagne.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte sitt onde hjertes hensikter. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde ikke.
9Og Herrens ord kom til meg, og sa:
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
7Vær ikke som deres fedre og brødre, som forbrøt seg mot Herren, sine fedres Gud, og derfor lot han dem ulykke møte, slik dere ser.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
13Deres ord har vært sterke mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
7Vi har handlet svært dårlig mot deg, og har ikke holdt budene, forskriftene eller lovene som du befalte din tjener Moses.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gjør deres veier og gjerninger gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg, at de fjernet seg fra meg og vandret etter tomhet og ble tomme?
12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har det ikke blitt gjort som er gjort mot Jerusalem.
16Også til prestene og hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene fra deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, snart skal Herrens hus' kar bli tilbakeført fra Babylon. For de profeterer falskhet for dere.
4Dessuten skal du si til dem: Så sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg igjen? Skal han vende seg bort og ikke komme tilbake?
40Men de hørte ikke, men gjorde etter deres tidligere skikk.
5De sa: Vend tilbake, hver og en av dere, fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger, så dere kan bo i det landet som Herren har gitt dere og deres fedre, for alltid.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Juda-mennene og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere læresetningen og lytte til mine ord, sier Herren?
19Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, heller ikke mot dette landet?