Og Saul, mens han fortsatt pustet ut trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til overpresten,

Og han ba ham om brev til Damaskus til synagogen, slik at hvis han fant noen av denne veien, enten de var menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.

Og mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus; og plutselig skinte et lys rundt ham fra himmelen.

Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus som du forfølger; det er hardt for deg å sparke mot tornene.

Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.

Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.

Og Saul reiste seg fra jorden; da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham for hånden og brakte ham inn til Damaskus.

Og han var tre dager uten syn, og hverken spiste eller drakk.

Og det var en viss disippel i Damaskus, som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, her er jeg, Herre.

Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles Rett, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,

Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få sitt syn tilbake.

Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

Og her har han myndighet fra overprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.

Men Herren sa til ham: Gå, for denne mannen er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene og kongene og Israels barn.

For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

Og Ananias gikk sin vei og gikk inn i huset; og han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien mens du kom, har sendt meg, så du kan få synet ditt tilbake og bli fylt med den Hellige Ånd.

Og straks falt det som skjell fra øynene hans; og han fikk synet tilbake straks, og han sto opp og ble døpt.

Og da han hadde fått mat, ble han styrket. Og Saul var i flere dager med disiplene som var i Damaskus.

Og straks begynte han å forkynne Kristus i synagogene, at han er Guds Sønn.

Men alle som hørte ham, var forundret, og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å bringe dem bundet til overprestene?

Men Saul ble sterkere og sterkere, og forvirret jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at dette er den sanne Kristus.

Og etter at mange dager var gått, rådet jødene om å drepe ham.

Men deres plan ble kjent for Saul. Og de overvåket portene dag og natt for å drepe ham.

Da tok disiplene ham om natten, og senket ham ned gjennom muren i en kurv.

Og da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å knytte seg til disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.

Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.

Og han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.

Og han talte frimodig i Herren Jesu navn, og diskuterte med grekerne; men de forsøkte å drepe ham.

Da de troende fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham bort til Tarsus.

Da hadde menighetene fred i hele Judea og Galilea og Samaria, og de ble bygd opp; og de gikk i Herrens frykt og ble styrket av den Hellige Ånd.

Og det skjedde mens Peter reiste gjennom alle distriktene, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

Og der fant han en viss mann ved navn Aeneas, som hadde ligget syk på sengen i åtte år, og var lam.

Og Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; reis deg og gjør sengen din. Og han stod straks opp.

Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.

Nå var det i Joppa en viss disippel ved navn Tabitha, som på gresk kalles Dorcas; denne kvinnen var full av gode gjerninger og veldedige handlinger som hun gjorde.

Og det skjedde i de dagene at hun ble syk og døde; og da de hadde vasket henne, la de henne i en sal.

Og siden Lydda var nær Joppa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham om ikke å nøle med å komme til dem.

Da reiste Peter seg og gikk med dem. Da han kom, førte de ham inn i salene; og alle enkene sto ved ham og gråt, og viste frem kjortlene og plaggene som Dorcas hadde laget mens hun var sammen med dem.

Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og han snudde seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet øynene sine; og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Og han rakte henne hånden, løftet henne opp; og da han hadde kalt inn de hellige og enkene, viste han henne levende.

Og det ble kjent over hele Joppa; og mange trodde på Herren.

Og det skjedde at han oppholdt seg mange dager i Joppa hos en Simon, garver.