1 Samuelsbok 5:12
De som ikke døde, ble rammet av svulster, og byens skrik nådde opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av svulster, og byens skrik nådde opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
Og de mennene som ikke døde, ble slått med svulster, og ropet fra byen steg opp til himmelen.
De mennene som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De som ikke døde, fikk pest, og klagen fra byen steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med bylder, og byens rop steg opp til himmelen.
Og mennene som ikke døde, ble slått med svulster; og skriket fra byen steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og skriket fra byen nådde himmelen.
De som ikke døde, ble også rammet av byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som overlevde, ble rammet med smertefulle hovelser, og byens rop steg til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
The men who did not die were afflicted with tumors, and the outcry of the city went up to heaven.
Og de menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de Mennesker, som ikke døde, bleve slagne paa hemmelige Steder; og Skriget af Staden gik op til Himmelen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
De som ikke døde, ble slått med svulster, og byens rop nådde opp til himmelen.
And the men who did not die were struck with tumors, and the cry of the city went up to heaven.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
De menn som ikke døde, ble slått med svulster; og byens rop steg opp til himmelen.
Og de menn som ikke døde, ble rammet med byller, og skriket fra byen nådde til himmelen.
De som ikke ble rammet av døden, ble hardt plaget av sykdom, og byens klagerop nådde himmelen.
And the men{H582} that died{H4191} not were smitten{H5221} with the tumors;{H2914} and the cry{H7775} of the city{H5892} went up{H5927} to heaven.{H8064}
And the men{H582} that died{H4191}{(H8804)} not were smitten{H5221}{(H8717)} with the emerods{H2914}{(H8675)}{H6076}: and the cry{H7775} of the city{H5892} went up{H5927}{(H8799)} to heaven{H8064}.
And the people that dyed not, were smytten in secrete places, so that the noyse of the cite wete vp vnto heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerods: and the cry of the citie went vp to heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerodes: And the crye of the citie went vp to heauen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
and the men who have not died have been smitten with emerods, and the cry of the city goeth up into the heavens.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And those men who were not overtaken by death were cruelly diseased: and the cry of the town went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
The people who did not die were struck with sores; the city’s cry for help went all the way up to heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Derfor trør verken prestene til Dagon eller noen som kommer inn i hans tempel, på terskelen til Dagon i Asdod, til denne dag.
6 Men Jehovas hånd var tung over folkene i Asdod, og han slo dem med svulster, både Asdod og omegn.
7 Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: Guds ark for Israel skal ikke bli hos oss, for hans hånd er tung mot oss og vår gud Dagon.
8 De sendte derfor bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: Hva skal vi gjøre med Guds ark for Israel? De svarte: La Guds ark for Israel flyttes til Gat. Og de flyttet Guds ark til Gat.
9 Men etter at de hadde flyttet den, var Jehovas hånd mot byen og forårsaket en stor forvirring. Han slo byens folk, både små og store, og svulster brøt ut på dem.
10 Så sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, ropte ekronittene: De har flyttet Guds ark for Israel til oss for å drepe oss og vårt folk.
11 De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: Send bort Guds ark for Israel, og la den vende tilbake til sitt sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For en dødbringende forvirring hadde omfavnet hele byen; Guds hånd var svært tung der.
9 Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
10 Mennene gjorde slik. De tok to melkekuer og bandt dem til vognen, og stengte kalvene deres hjemme.
11 De plasserte Herrens ark på vognen, sammen med esken med gullmusene og bildene av deres svulster.
12 Kyrne gikk rett frem på veien mot Bet-Semes. De fulgte landeveien, mens de rautet, uten å vike til høyre eller venstre. Filisternes fyrster fulgte etter dem helt til grensen av Bet-Semes.
13 Folket i Bet-Semes holdt på å høste korn i dalen. Da de så opp og så arken, gledet de seg over den.
1 Herrens ark var i filisternes land i sju måneder.
2 Og filistrene kalte til seg prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Vis oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted.
3 De svarte: Hvis dere sender bort Israels Guds ark, må dere ikke sende den tom, men gi ham for enhver pris et botsoffer. Da skal dere bli helbredet, og det skal bli kjent hvorfor hans hånd ikke har blitt fjernet fra dere.
4 De spurte da: Hva skal vi gi som botsoffer til ham? De svarte: Fem gullsvulster og fem gullmus, etter antallet av filisternes fyrster, for samme plage rammet dere alle og deres fyrster.
5 Lag derfor bilder av deres svulster og bilder av musene som ødelegger landet, og gi ære til Israels Gud. Kanskje han vil lette sin hånd fra dere, fra deres guder og fra deres land.
16 Da de fem filisters fyrster så det, vendte de tilbake til Ekron den samme dagen.
17 Dette er de gylne svulstene som filistrene returnerte som botsoffer til Herren: en for Asjdod, en for Gaza, en for Asjkelon, en for Gat, en for Ekron.
18 Og de gylne musene, etter antallet av alle filisternes byer som tilhørte de fem fyrster, både befestede byer og landsbyer, helt til den store steinen hvor de satte ned Herrens ark, som fortsatt er der i dag på Josvas mark i Bet-Semes.
19 Og han slo ned noen av mennene i Bet-Semes fordi de hadde sett i Herrens ark; han slo ned sytti menn av folket; og folket sørget fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
20 Og mennene i Bet-Semes sa: Hvem kan stå fremfor Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal han dra opp fra oss?
21 Og de sendte budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har brakt tilbake Herrens ark; kom ned og hent den opp til dere.
3 Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: "Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, slik at den kan komme blant oss og redde oss fra fiendens hånd."
17 Budbringeren svarte: "Israel har flyktet for filisterne, det har også vært et stort mannefall blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er også døde, og Guds ark er tatt."
18 Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Hans nakke brakk, og han døde, for han var en gammel og tung mann. Han hadde dømt Israel i førti år.
19 Hans svigerdatter, Pinehas' kone, var gravid og nær fødsel. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, fødte hun, for fødselsriene kom over henne.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått. De flyktet hver mann til sitt telt, og det var et meget stort mannefall; tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
11 Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.
12 En mann fra Benjamin løp fra hæren og kom til Sjilo samme dag, med klærne flerret og jord på hodet.
13 Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
5 Da Herrens paktsark kom til leiren, jublet hele Israel med høy røst, og jorden dirret.
6 Da filisterne hørte jubelropet, spurte de: "Hva betyr denne store jubeltonen i hebreernes leir?" Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.
7 Filisterne ble redde og sa: "Gud er kommet til leiren! Ve oss! For slike ting har aldri skjedd før.
8 Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de gudene som slo egypterne med all slags plager i ørkenen.
1 Filisterne hadde tatt Guds ark og brakt den fra Eben-Eser til Asdod.
2 Filisterne tok Guds ark og førte den inn i Dagons tempel og satte den ved siden av Dagon.
3 Da de i Asdod stod opp tidlig morgenen etter, se, Dagon hadde falt med ansiktet mot jorden foran Jehovas ark. De tok Dagon og satte ham på plass igjen.
52 Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne helt til Gai, og til portene til Ekron. Filisterne som var såret, falt langs veien til Sha'arajim, helt til Gat og Ekron.
12 Fra den folkerike byen stønner mennesker, og de såredes sjel roper: Likevel bryr Gud seg ikke om galskapen.
23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av ormer og døde.
10 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt ut hånden mot arken, og der døde han for Guds åsyn.
15 Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den bestemte tiden; og det døde sytti tusen menn fra Dan til Be'er-Sheba.
34 Alle israelittene som stod rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: La oss komme vekk, så ikke jorden sluker oss også.
33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det ble tygget, flammet Jehovas vrede opp mot folket, og Jehova slo folket med en svært stor plage.
9 Og de døde i plagen var tjuefire tusen.
13 Og filisterne gjorde igjen et angrep i dalen.
22 Men filisterne kom opp igjen og spredte seg utover Refaim-dalen.