2 Krønikebok 18:13
Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, jeg skal kun si det som min Gud sier til meg.'
Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
Men Mikaiah svarte, Så sant Herren lever, det jeg min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mikaia svarte: «Så sant HERREN lever, vil jeg tale det min Gud befaler.»
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I will say whatever my God says to me.'
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'
Da sagde Michæas: (Saa vist som) Herren lever, det, som min Gud siger (mig), det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.'
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
And Micaiah{H4321} said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} what my God{H430} saith,{H559} that will I speak.{H1696}
And Micaiah{H4321} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, even what my God{H430} saith{H559}{(H8799)}, that will I speak{H1696}{(H8762)}.
But Micheas sayde: As truly as the LORDE lyueth, loke what my God sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lorde liueth, whatsoeuer my God saith, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde liueth, euen what my God sayth, that wil I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah saith `Jehovah liveth, surely that which my God saith, it I speak.'
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what my God says, that will I speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what my God tells me to say!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: "Gå opp til Ramot i Gilead og vinn, for Jehova vil gi det i kongens hånd."
13 Budbringeren som hadde hentet Mika, sa til ham: "Se, alle profetene taler godt til kongen med én røst. La dine ord også være som deres, og tal godt."
14 Men Mika svarte: "Så sant Jehova lever, det som Jehova sier, det vil jeg tale."
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: "Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead til krig, eller skal vi la være?" Han svarte: "Gå opp og vinn, og Jehova vil gi det i kongens hånd."
16 Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg sverge deg at du bare skal tale sannheten til meg i Jehovas navn?"
17 Da sa han: "Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten gjeter, og Jehova sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver til sitt hus i fred."
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri ville profetere noe godt om meg, bare ondt?"
19 Mika sa: "Hør derfor Jehovas ord: Jeg så Jehova sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
28 Mika sa: "Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Jehova talt gjennom meg." Og han sa: "Hør, alle folk!"
27 Og Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk.
14 Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og lykkes; de skal bli overgitt i din hånd.
15 Og kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg pålegge deg at du ikke taler til meg annet enn sannhet i Herrens navn?
11 Og alle profetene profeterte slik, og sa: Dra opp til Ramot-Gilead, og lykkes; for Herren vil overgi det i kongens hånd.
12 Og budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetene lover godt til kongen med én munn; la derfor ditt ord, ber jeg deg, bli som en av dem, og tal godt.
18 Og Mika sa: Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre hånd.
22 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine; og Herren har talt ondt om deg.
23 Da kom Sedekia, sønn av Kena'ana, nær og slo Mika på kinnet, og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
24 Og Mika sa: Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25 Og Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
23 Og nå, se, Jehova har lagt en løgnånd i munnen på alle disse dine profeter, og Jehova har talt ondt om deg."
24 Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, nær, slo Mika på kinnet og sa: "Hvilken vei gikk Jehovas ånd bort fra meg for å tale til deg?"
25 Mika svarte: "Se, du skal få se den dagen da du går inn i et indre rom for å gjemme deg."
26 Kongen av Israel sa: "Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
15 Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
7 Og Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, alltid ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
8 Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
8 Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er enda én mann vi kan spørre Jehova gjennom, Mika, Imla-s sønn. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si sånt."
9 Da kalte kongen av Israel på en tjener og sa: "Skynd deg å hente Mika, Imla-s sønn."
14 Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
21 Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
1 Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2 Herrens ord kom til ham og sa:
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere:
18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så sikkert som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
1 Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i dagene til Jotam, Ahaz og Hiskia, kongene av Juda, om Samaria og Jerusalem.
12 Og han svarte og sa: Må jeg ikke tale det som Herren legger meg i munnen?
13 Da sa Mikas: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt til prest.
17 Og Herren sa til meg: De har talt godt i det de sa.
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke noe rike eller noen nasjon hvor min herre ikke har sendt etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av rike og nasjon på at de ikke hadde funnet deg.
2 Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
18 Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
13 Om Balak gir meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå utover Herrens ord, for å gjøre verken godt eller ondt av egen vilje; hva Herren sier, det vil jeg si.
37 Så skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
4 Han svarte dem: Slik og slik har Mika behandlet meg. Han har ansatt meg, og jeg har blitt hans prest.
11 Og da Mika, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hadde hørt alle ordene fra Herren fra boken,
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
28 Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes, men det ord jeg taler, skal bli oppfylt, sier Herren Gud.
12 Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
42 Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,