1 Kongebok 18:15
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
Og Elias sa: Så sant Herren hærers Gud lever, skal jeg helt sikkert vise meg for ham i dag.
Elia svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, i dag vil jeg vise meg for ham.
Men Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, i dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
Da sa Elias: Levende er Herrehærskaren, Herren, for hvem jeg står, at jeg i dag skal vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
But Elijah said, "As surely as the LORD of Hosts lives, whom I serve, I will show myself to him today."
Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
Og Elias sagde: (Saa vist som) Herren Zebaoth lever, for hvis Ansigt jeg staaer, da vil jeg sees idag for ham.
And Elijah said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
And Elijah said, As the LORD of hosts lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today.
And Elijah said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elia sa: Så sant Herren hærskarenes Gud lever, for hvem jeg står, i dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han for hvem jeg har stått, i dag skal jeg vise meg for ham.'
Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
And Elijah{H452} said,{H559} As Jehovah{H3068} of hosts{H6635} liveth,{H2416} before{H6440} whom I stand,{H5975} I will surely show{H7200} myself unto him to-day.{H3117}
And Elijah{H452} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} of hosts{H6635} liveth{H2416}, before{H6440} whom I stand{H5975}{(H8804)}, I will surely shew{H7200}{(H8735)} myself unto him to day{H3117}.
Elias saide: As truly as ye LORDE Zebaoth lyueth, before whom I stode, I wil shewe my selfe vnto him this daye.
And Eliiah said, As the Lorde of hostes liueth, before whome I stand, I will surely shewe my selfe vnto him this day.
And Elias saide: As the Lorde of hoastes liueth before whom I stand, I wyll shewe my selfe vnto him this day.
And Elijah said, [As] the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elijah said, As Yahweh of Hosts lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today.
And Elijah saith, `Jehovah of Hosts liveth, before whom I have stood, surely to-day I appear unto him.'
And Elijah said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, I will surely show myself unto him to-day.
And Elijah said, By the life of the Lord of armies, whose servant I am, I will certainly let him see me today.
Elijah said, "As Yahweh of Armies lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today."
But Elijah said,“As certainly as the LORD of Heaven’s Armies lives(whom I serve), I will make an appearance before him today.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
1 Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2 Herrens ord kom til ham og sa:
7 Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
8 Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9 Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke noe rike eller noen nasjon hvor min herre ikke har sendt etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av rike og nasjon på at de ikke hadde funnet deg.
11 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12 Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13 Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.
14 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
16 Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elia.
17 Så da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det deg, du som fører ulykke over Israel?
36 Da det ble tid for matofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
1 Etter mange dager kom Herrens ord til Elia, i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2 Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
3 Akab kalte til seg Obadja, som var over husholdningen. (Obadja hadde stor frykt for Herren:
13 Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
14 Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med deres femti menn; men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15 Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
4 Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
6 Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
2 Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Måtte gudene gjøre meg det samme og mer til, dersom jeg ikke gjør ditt liv som en av deres innen denne tid i morgen.
28 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
2 Elia sa til Elisja: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
14 Men Mika svarte: "Så sant Jehova lever, det som Jehova sier, det vil jeg tale."
46 Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
21 Elia gikk frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere vingle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis Baal er det, så følg ham. Folket svarte ham ikke et ord.
22 Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som en Herrens profet; men Baals profeter er fire hundre og femti mann.
5 Se, jeg skal sende dere profeten Elia før Herrens store og fryktelige dag kommer.
18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så sikkert som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett all denne store mengden? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
16 Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
13 Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
17 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18 Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Han er i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
3 Men Herrens engel sa til Eli'a fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte budbringerne til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
4 Derfor, så sier Herren: Du skal ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø. Og Eli'a dro av sted.
9 Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
10 Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
11 Da sa han: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn. Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind som rev fjell i stykker og knuste klipper for Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
24 Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt talt.
15 Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
9 Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
7 Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
39 Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
8 Herrens ord kom til ham og sa: