1 Kongebok 18:46
Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappene sine og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
Og Herrens hånd var over Elias; han spente opp sine klær, og løp foran Ahab til inngangen til Jezreel.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp klærne og løp foran Akab helt til Jisreel.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp om livet og løp foran Akab hele veien til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
Herrens hånd var over Elias; han bøyde seg, løp foran Ahab og kom til inngangen ved Jezreel.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappen om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
The hand of the LORD came upon Elijah, and he tucked his cloak into his belt and ran ahead of Ahab all the way to Jezreel.
Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
Og Herrens Haand var over Elias, og han ombandt sig om sine Lænder og løb frem for Achab, indtil man kommer til Jisreel.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
Herrens hånd var over Elia, og han spente belte om hoftene og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
og Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sin kappe og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Akab til Jisreel.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
And the hade of ye LORDE came vpo Elias, and he gyrde his loynes, & ranne before Achab, tyll he came vnto Iesrael.
And the hand of the Lord was on Eliiah, and he girded vp his Ioynes, and ran before Ahab till he came to Izreel.
And the hande of the Lorde was on Elias, and he girded vp his loynes, and ranne before Ahab, till he came to Iezrahel.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
and the hand of Yahweh was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
and the hand of Jehovah hath been on Elijah, and he girdeth up his loins, and runneth before Ahab, till thine entering Jezreel.
and the hand of Jehovah was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
And the hand of the Lord was on Elijah; and he made himself strong, and went running before Ahab till they came to Jezreel.
The hand of Yahweh was on Elijah; and he tucked his cloak into his belt and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
Now the LORD energized Elijah with power; he tucked his robe into his belt and ran ahead of Ahab all the way to Jezreel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Elia sa til dem: Grijp Baals profeter, la ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.
41Så sa Elia til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
43Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøen. Han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå opp igjen, syv ganger.
44Det skjedde den syvende gangen, at han sa: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp fra havet. Elia sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så regnet ikke stopper deg.
45På den tiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et voldsomt regn. Akab red og dro til Jisreel.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
1Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
1Etter mange dager kom Herrens ord til Elia, i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
3Akab kalte til seg Obadja, som var over husholdningen. (Obadja hadde stor frykt for Herren:
1Det skjedde da Herren ville ta opp Elia til himmelen i en stormvind, at Elia gikk med Elisja fra Gilgal.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elia.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se da kom det en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia gikk opp til himmelen i stormvinden.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Og han tok tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok også opp Elias kappe som hadde falt fra ham, vendte tilbake og stod ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Han er i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
8Han sto opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Måtte gudene gjøre meg det samme og mer til, dersom jeg ikke gjør ditt liv som en av deres innen denne tid i morgen.
3Da han så det, sto han opp og flyktet for livet og kom til Beer-Seba, som tilhører Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
6Så delte de landet mellom seg for å gå gjennom det: Akab gikk en vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
19Da dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen over ham.
8De svarte ham: Han var en hårete mann og hadde et lærbelte om livet. Og han sa: Det er Eli'a fra Tisjbe.
35Vannet rant rundt omkring alteret. Han fylte også grøften med vann.
36Da det ble tid for matofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
8Herrens ord kom til ham og sa:
11Da sa han: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn. Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind som rev fjell i stykker og knuste klipper for Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
6Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
17Den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.
13Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
21Så vendte han tilbake fra Elia, tok paret med okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene og ga folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia og tjente ham.
3Men Herrens engel sa til Eli'a fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte budbringerne til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor, så sier Herren: Du skal ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø. Og Eli'a dro av sted.
4Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.