Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over landet.

Elia gikk av sted for å vise seg for Ahab. Det var en hard hungersnød i Samaria.

Ahab kalte til seg Obadja, som var forvalter i huset hans. (Obadja fryktet Herren svært:

For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann.)

Ahab sa da til Obadja: Gå gjennom landet, til alle kilder og bekker. Kanskje vi kan finne gress så vi kan holde hester og muldyr i live og ikke miste alle dyrene.

De delte så landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei for seg selv.

Mens Obadja var på vei, se, da møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Er det du, min herre Elia?

Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.

Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?

Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.

Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.

Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.

Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg gjemte hundre av Herrens profeter i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann?

Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.

Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.

Obadja gikk da for å møte Ahab og fortalte det. Og Ahab gikk for å møte Elia.

Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører ulykke over Israel?

Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud, og du har fulgt Baalene.

Send nå bud og kall sammen hele Israel til fjellet Karmel, og Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjera-profetene, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.

Ahab sendte da bud til alle israelittene og samlet profetene på fjellet Karmel.

Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Men er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

Da sa Elia til folket: Bare jeg er igjen som Herrens profet, men Baals profeter er fire hundre og femti mann.

La dem gi oss to okser. La dem velge seg én okse, skjære den i stykker, legge den på veden og ikke tenne ild under. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og ikke tenne ild under.

Så skal dere påkalle navnet til gudene deres, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte: Det er godt sagt.

Elia sa til Baals profeter: Velg dere én okse og gjør den i stand først, for dere er mange. Påkall navnet til gudene deres, men tenn ikke ild.

De tok oksen som de hadde fått, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgenen til ved middagstid og sa: Å Baal, svar oss! Men det var ingen lyd og ingen som svarte. Og de hoppet omkring på alteret som var gjort i stand.

Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å snakke, eller han er opptatt med et ærend, eller han er ute på reise. Kanskje han sover og må vekkes.

Da ropte de enda høyere, og de skar seg, slik de pleide, med kniver og lanser, til blodet flommet over dem.

Da det var blitt ettermiddag, holdt de på å profetere helt til tiden for kveldsofferet. Men det var verken lyd eller noen som svarte, og ingen som brydde seg.

Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg! Og hele folket kom nær til ham. Han satte i stand Herrens alter som var revet ned.

Elia tok tolv steiner, etter tallet på Jakobs sønners stammer – han som Herren hadde talt til og sagt: Israel skal være ditt navn.

Med steinene bygde han et alter for Herrens navn. Rundt alteret laget han en grøft, så stor at den kunne romme to mål såkorn.

Han la veden til rette, skar oksen i stykker og la den på veden. Så sa han: Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og over veden.

Deretter sa han: Gjør det en gang til! Og de gjorde det en gang til. Han sa: Gjør det en tredje gang! Og de gjorde det en tredje gang.

Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.

Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du er Herren Gud, og at du vender deres hjerte tilbake.

Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.

Da hele folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

Elia sa: Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kison og drepte dem der.

Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for det lyder som bruset av mye regn.

Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.

Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.

Den sjuende gangen skjedde det at han sa: Se, en liten sky stiger opp av havet, så liten som en manns hånd. Da sa Elia: Gå opp og si til Ahab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stanser deg.

I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab kjørte og dro til Jisreel.

Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.