Jesabel truer; Elia flykter til ørkenen og ønsker å dø
Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.
Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
Men selv gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Der kom han og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø og sa: Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
En engel gir mat; Elia vandrer til Horeb styrket av maten
Mens han lå og sov under gyvelbusken, rørte en engel ved ham og sa: Stå opp og spis.
Da han så opp, fikk han se en brødkake bakt på glørne og en krukke med vann ved hodegjerdet. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.
Så sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Horeb, Guds fjell.
Herrens møte på Horeb: spørsmålet, klagen og den stille susen
Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
Da sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, svak susen.
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
Elia sendes tilbake: salvinger i Aram og Israel, sju tusen igjen
Da sa Herren til ham: Gå og vend tilbake den veien du kom, til ødemarken ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel. Og Elisa, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
Men jeg har latt det bli igjen sju tusen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Baal, og hver munn som ikke har kysset ham.
Kallet av Elisa og hans avgjørende oppbrudd for å følge Elia
Så dro han derfra og fant Elisa, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser; selv gikk han med det tolvte. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg, jeg ber deg, få ta farvel med far og mor, så skal jeg følge deg. Han svarte ham: Gå tilbake igjen; hva har jeg vel gjort mot deg?
Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med oksenes redskaper som brensel, og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte etter Elia og tjente ham.