Elia tisbiten, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene uten etter mitt ord.

Da kom Herrens ord til ham:

Gå herfra, ta veien østover og skjul deg ved bekken Kerit, øst for Jordan.

Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.

Så gikk han og gjorde som Herrens ord sa; han gikk og bosatte seg ved bekken Kerit, øst for Jordan.

Ravnene kom med brød og kjøtt til ham om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.

Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.

Da kom Herrens ord til ham:

Bryt opp og gå til Sarepta, som hører under Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.

Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet vedpinner. Han ropte til henne og sa: Hent, jeg ber deg, litt vann i et kar, så jeg kan få drikke.

Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.

Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.

Da sa Elia til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt. Men bak først en liten kake til meg og bring den til meg; siden kan du lage til for deg og sønnen din.

For så sier Herren, Israels Gud: Krukken med mel skal ikke bli tom, og muggen med olje skal ikke bli tom, til den dagen Herren sender regn over jorden.

Hun gikk og gjorde etter det Elia hadde sagt, og hun, han og huset hennes spiste i mange dager.

Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.

Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.

Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?

Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.

Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?

Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.

Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i ham, og han ble levende igjen.

Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.

Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.