Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
Så sendte han en tredje kaptein med femti menn. Denne tredje kapteinen gikk opp, møtte Elias og falt på kne for ham. Han ba: 'Å, Guds mann, jeg ber deg: La mitt liv og livet til disse femti tjenestemennene være verdifullt i dine øyne.'
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
A third time, the king sent a captain with fifty men. This third captain approached, fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, 'Man of God, please let my life and the lives of these fifty servants of yours be precious in your eyes.'
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
Da sendte han igjen en Høvedsmand over det tredie Halvtredsindstyve, og hans Halvtredsindstyve; og den tredie Høvedsmand over Halvtredsindstyve steg op og kom og bøiede sig paa sine Knæ for Elias, og bad ham om Naade og talede til ham: Du Guds Mand! Kjære, lad min Sjæl og disse dine halvtredsindstyve Tjeneres Sjæle være dyrebare for dine Øine.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
For tredje gang sendte kongen en offiser med femti mann. Denne offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: Du Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og disse femti tjenernes liv være dyrebart i dine øyne.
And he sent again a captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up and came and fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, and said to him, O man of God, I pray you, let my life, and the life of these fifty servants of yours, be precious in your sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
Kongen sendte en tredje offiser med femti mann, og denne tredje offiseren gikk opp og bøyde seg ned for Elia og ba om nåde. Han sa: 'Du Guds mann, vær nådig mot min sjel og mine femti menns sjeler.
Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Now whan he came to him, he kneled to Elias, and besoughte him, and sayde vnto him: Thou man of God, let my soule and ye soules of thy seruauntes these fyftye, be somwhat worth in thy syghte.
Yet againe he sent the third captaine ouer fiftie with his fiftie; the thirde captaine ouer fiftie went vp, and came, and fell on his knees before Eliiah, and besought him, and saide vnto him, O man of God, I pray thee, let my life and the life of these thy fiftie seruants be precious in thy sight.
And the king yet againe sent the third captaine ouer fiftie, with his fiftie men: And the third captaine ouer fiftie went vp, and came and fell on his knees before Elias, and besought him, & sayde vnto him: Oh man of God, I pray thee let my lyfe and the lyfe of the fiftie thy seruauntes be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
And he turneth and sendeth a third head of fifty and his fifty, and the third head of fifty goeth up, and cometh in, and boweth on his knees over-against Elijah, and maketh supplication unto him, and speaketh unto him, `O man of God, let be precious, I pray thee, my soul and the soul of thy servants -- these fifty -- in thine eyes.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Then he sent a third captain of fifty with his fifty men; and the third captain of fifty went up, and falling on his knees before Elijah, requesting mercy of him, said, O man of God, let my life and the life of these your fifty servants be of value to you.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, "Man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
The king sent a third captain and his fifty soldiers. This third captain went up and fell on his knees before Elijah. He begged for mercy,“Prophet, please have respect for my life and for the lives of these fifty servants of yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med deres femti menn; men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
8De svarte ham: Han var en hårete mann og hadde et lærbelte om livet. Og han sa: Det er Eli'a fra Tisjbe.
9Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
10Eli'a svarte høvedsmannen med femti menn: Hvis jeg er en guds mann, da la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
11Igjen sendte kongen en annen høvedsmann med femti menn til ham. Han svarte og sa til Eli'a: Du gudsmann, så sier kongen: Kom raskt ned.
12Eli'a svarte og sa til dem: Hvis jeg er en guds mann, da la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
15Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Nå er det femti sterke menn hos dine tjenere; la dem gå og søke din mester, for at ikke Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen.
17Men da de presset på ham til han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti menn; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
36Da det ble tid for matofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
9Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Måtte gudene gjøre meg det samme og mer til, dersom jeg ikke gjør ditt liv som en av deres innen denne tid i morgen.
3Da han så det, sto han opp og flyktet for livet og kom til Beer-Seba, som tilhører Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
21Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren og sa: «Herre min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham.»
22Herren hørte Elias bønn, og barnets sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
23Elia tok barnet, bar ham ned fra rommet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sønn lever.»
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
14Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
6Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
4Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
39Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk midt inn i slaget, da brakte en mann en mann til meg og sa: Hold denne mannen; hvis han mangler, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
40Elia sa til dem: Grijp Baals profeter, la ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.
2Elia sa til Elisja: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
10Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
3Men Herrens engel sa til Eli'a fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte budbringerne til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
1Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
23La dem nå gi oss to okser; de kan velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på veden uten å tenne ild under; jeg vil stelle til den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild under.
9Da de var gått over, sa Elia til Elisja: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja sa: Jeg ber deg, la meg få en dobbel del av din ånd.
11Men Josjafat sa: Er det ikke en profet fra Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Og en av kongen av Israels tjenere svarte: Elisha, sønn av Sjafat, er her, han som helte vann på Elias hender.
21Så vendte han tilbake fra Elia, tok paret med okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene og ga folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia og tjente ham.
1Etter mange dager kom Herrens ord til Elia, i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss ta sekkeleret om våre hofter og tau om våre hoder, og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
43Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøen. Han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå opp igjen, syv ganger.
5Da budbringerne kom tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
3Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere. Jeg er alene igjen, og de står meg etter livet.
5Da han kom fram, satt hærens kapteiner der. Han sa: «Jeg har et ærend til deg, kaptein.» Jehu svarte: «Til hvem av oss?» Han sa: «Til deg, kaptein.»
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.