1 Kongebok 17:21

Norsk oversettelse av ASV1901

Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren og sa: «Herre min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 20:10 : 10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham, tok ham i favn og sa: Ikke vær bekymret, for han lever.
  • 2 Kong 4:33-35 : 33 Han gikk inn, lukket døren bak seg og gutten, og ba til Herren. 34 Han la seg over gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene. Så bøyde han seg over gutten, og guttens kropp ble varm. 35 Elisja sto opp og gikk en gang frem og tilbake i huset, så gikk han opp igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten syv ganger, og han åpnet øynene.
  • Apg 9:40 : 40 Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg til den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
  • Hebr 11:19 : 19 Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde.
  • Apg 10:10 : 10 Og han ble sulten og ønsket noe å spise. Men mens de gjorde klart, falt han i en transe.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    22Herren hørte Elias bønn, og barnets sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

    23Elia tok barnet, bar ham ned fra rommet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sønn lever.»

    24Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»

  • 86%

    17Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.

    18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»

    19Men han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Så tok han ham fra hennes arm og bar ham opp til det rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»

  • 82%

    30Men guttens mor sa: Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så reiste han seg og fulgte henne.

    31Gehasi gikk i forveien, men da han la staven på guttens ansikt, var det verken lyd eller tegn til liv. Så vendte han tilbake til Elisja og sa: Gutten er ikke våknet.

    32Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.

    33Han gikk inn, lukket døren bak seg og gutten, og ba til Herren.

    34Han la seg over gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene. Så bøyde han seg over gutten, og guttens kropp ble varm.

    35Elisja sto opp og gikk en gang frem og tilbake i huset, så gikk han opp igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten syv ganger, og han åpnet øynene.

    36Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.

    37Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.

  • 76%

    17Men hun ble gravid og fødte en sønn på samme tid året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.

    18Da gutten ble større, gikk han en dag ut til faren sin som var hos innhøstingen.

    19Gutten ropte til faren sin: Mitt hode, mitt hode! Faren sa til tjeneren: Bær ham til moren hans.

    20Tjeneren tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til middagstid, og da døde han.

    21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.

  • 13Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.

  • 22Han sa: Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet om ikke Herren gir meg nåde, så barnet får leve?

  • 21Det skjedde mens de begravde en mann, at de så en gruppe; og de kastet mannen inn i gravkammeret til Elisja. Så snart mannen rørte ved Elisjas knokler, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.

  • 2Herrens ord kom til ham og sa:

  • 8Herrens ord kom til ham og sa:

  • 70%

    13Han tok også opp Elias kappe som hadde falt fra ham, vendte tilbake og stod ved bredden av Jordan.

    14Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

  • 5Mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde vekket den døde til live, kom kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og ba kongen om huset og landet sitt. Gehazi sa: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisha vekket til live.»

  • 27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg bad ham om.

  • 69%

    15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.

    16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.

    17Så døde han i henhold til Herrens ord som Eli'a hadde talt. Da ble Jehoram konge i hans sted i det andre året av Jehoram, sønn av Josjafat, kongen av Juda, fordi Ahazja ikke hadde noen sønn.

  • 6Kongen svarte og sa til Guds mann: Be om velvilje fra Herren din Gud og be for meg, så hånden min kan bli helbredet igjen. Da ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.

  • 17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:

  • 69%

    36Da det ble tid for matofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.

    37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.

  • 28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:

  • 69%

    20Så sto hun opp ved midnatt og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.

    21Da jeg stod opp om morgenen for å amme mitt barn, se, det var dødt; men når jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født.

  • 14Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"

  • 14Da dro han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt; og hans kropp ble som en liten gutt sitt, og han ble ren.

  • 11Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»

  • 27Men da hun kom opp til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom frem for å støte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hun er i stor nød. Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.

  • 1Etter mange dager kom Herrens ord til Elia, i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.

  • 11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»

  • 9Da de var gått over, sa Elia til Elisja: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja sa: Jeg ber deg, la meg få en dobbel del av din ånd.

  • 12Stå derfor opp, gå til ditt hus. Når dine føtter går inn i byen, skal barnet dø.

  • 11Men Josjafat sa: Er det ikke en profet fra Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Og en av kongen av Israels tjenere svarte: Elisha, sønn av Sjafat, er her, han som helte vann på Elias hender.