2 Kongebok 13:14
Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"
Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"
Elisa var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham; han gråt over ansiktet hans og sa: Min far, min far! Du som er Israels vogner og ryttere.
Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!
Elisa ble syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
Elisa ble syk og lå for døden. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ham og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!'
Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»
Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham, og sa: "Å, min far, min far, stridsvognene til Israel og rytterne hans!"
Elisa ble syk av sykdommen han døde av, og Joas, Israels konge, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far! Min far! Israels vogn og hans ryttere!
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
Da Elisha ble syk med den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far, Israels vogner og ryttere!"
Now Elisha had fallen sick with the illness from which he would die. Joash king of Israel came down to him, wept over him, and said, 'My father, my father! The chariots and horsemen of Israel!'
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!'
Og Elisa blev syg af den Sygdom, af hvilken han døde, og Joas, Israels Konge, kom ned til ham og græd for hans Ansigt og sagde: Min Fader! min Fader! Israels Vogn og hans Ryttere!
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av. Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far! Israels vogner og ryttere!»
Now Elisha had fallen sick of the illness from which he died, and Joash the king of Israel came down to him, wept over him, and said, "O my father, my father, the chariots of Israel and their horsemen!"
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Elisha var syk med den sykdommen han døde av: og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av, og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ansiktet hans og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og dens ryttere.'
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av: og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
Now Elisha{H477} was fallen sick{H2470} of his sickness{H2483} whereof he died:{H4191} and Joash{H3101} the king{H4428} of Israel{H3478} came down{H3381} unto him, and wept{H1058} over him,{H6440} and said,{H559} My father,{H1} my father,{H1} the chariots{H7393} of Israel{H3478} and the horsemen{H6571} thereof!
Now Elisha{H477} was fallen sick{H2470}{(H8804)} of his sickness{H2483} whereof he died{H4191}{(H8799)}. And Joash{H3101} the king{H4428} of Israel{H3478} came down{H3381}{(H8799)} unto him, and wept{H1058}{(H8799)} over his face{H6440}, and said{H559}{(H8799)}, O my father{H1}, my father{H1}, the chariot{H7393} of Israel{H3478}, and the horsemen{H6571} thereof.
As for Eliseus, he fell in to a sicknes, wherof he dyed. And Ioas the kynge of Israel came downe vnto him, and wepte for him, and saide: My father, my father, the charetman of Israel, and his horsmen.
When Elisha fell sicke of his sickenesse whereof he dyed, Ioash the King of Israel came downe vnto him, and wept vpon his face, and sayd, O my father, my father, the charet of Israel, and the horsemen of the same.
When Elisa was fallen sicke of his sicknesse whereof he dyed, Ioas the king of Israel came downe vnto him, and wept before him, and saide: O my father, my father, the charet of Israel, & the horsemen of the same.
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Now Elisha was fallen sick of his sickness of which he died: and Joash the king of Israel came down to him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen of it!
And Elisha hath been sick with his sickness in which he dieth, and come down unto him doth Joash king of Israel, and weepeth on his face, and saith, `My father, my father, the chariot of Israel, and its horsemen.'
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died: and Joash the king of Israel came down unto him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof!
Now Elisha became ill with the disease which was the cause of his death: and Joash, king of Israel, came down to him, and weeping over him said, My father, my father, the war-carriages of Israel and its horsemen!
Now Elisha was fallen sick of his sickness of which he died: and Joash the king of Israel came down to him, and wept over him, and said, "My father, my father, the chariots of Israel and its horsemen!"
Elisha Makes One Final Prophecy Now Elisha had a terminal illness. King Joash of Israel went down to visit him. He wept before him and said,“My father, my father! The chariot and horsemen of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Og han tok tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13 Han tok også opp Elias kappe som hadde falt fra ham, vendte tilbake og stod ved bredden av Jordan.
12 Resten av Joasjs handlinger, alt han gjorde, og hans styrke, hvordan han kjempet mot Amasja, kongen i Juda, er de ikke skrevet i krønikene til Israels konger?
13 Joasj sovnet med sine fedre, og Jeroboam satt på hans trone. Joasj ble begravd i Samaria med Israels konger.
15 Elisja sa til ham: "Ta bue og piler;" og han tok bue og piler.
8 Resten av Joahaz' handlinger, alt han gjorde, og hans styrke, er de ikke skrevet i krønikene til Israels konger?
9 Joahaz sovnet med sine fedre, og de begravde ham i Samaria; og Joasj, hans sønn, regjerte i hans sted.
10 I det syvogtrettiende året av Joasj, kongen av Juda, begynte Joahaz' sønn Joasj å regjere over Israel i Samaria; han regjerte i seksten år.
20 Elisja døde, og de begravde ham. Nå plyndret moabittiske grupper landet i begynnelsen av året.
21 Det skjedde mens de begravde en mann, at de så en gruppe; og de kastet mannen inn i gravkammeret til Elisja. Så snart mannen rørte ved Elisjas knokler, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.
14 Da forlot han Elisha og dro tilbake til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisha til deg?» Han svarte: «Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.»
15 Dagen etter tok han et teppe, dyppet det i vann og brettet det over ansiktet hans, så han døde. Og Hazael ble konge etter ham.
16 Joasj sov med sine fedre og ble begravet i Samaria med kongene av Israel, og Jeroboam, hans sønn, ble konge etter ham.
32 Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
10 Elisha svarte: «Gå og si til ham: 'Du skal helt sikkert bli frisk'; men Herren har vist meg at han likevel skal dø.»
11 Elisha stirret fast på ham, til han ble flau, og Guds mann begynte å gråte.
24 Så tok tjenerne hans ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og brakte ham til Jerusalem; der døde han, og ble gravlagt i hans fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
37 Så døde kongen, og de brakte ham til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
29 Da tok profeten opp legemet til Guds mannen og la det på eselet, og han førte det tilbake. Han kom til den gamle profetens by for å sørge over ham og begrave ham.
30 Han la hans legeme i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
31 Etter at han hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i samme grav som Guds mannen er begravet; legg mine bein ved siden av hans bein.
34 En mann spente buen uten mål og traff kongen av Israel mellom skjellene av rustningen. Han sa til sin vognfører: "Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret."
35 Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
10 Da sa kongen av Israel: Å, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
11 Men Josjafat sa: Er det ikke en profet fra Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Og en av kongen av Israels tjenere svarte: Elisha, sønn av Sjafat, er her, han som helte vann på Elias hender.
12 Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så dro kongen av Israel, og Josjafat og kongen av Edom ned til ham.
13 Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
34 Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
7 Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
18 Hele Israel begravde ham og sørget over ham, i samsvar med Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Ahia, profeten.
16 Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
17 Så døde han i henhold til Herrens ord som Eli'a hadde talt. Da ble Jehoram konge i hans sted i det andre året av Jehoram, sønn av Josjafat, kongen av Juda, fordi Ahazja ikke hadde noen sønn.
22 Slik husket ikke kong Joash den godheten som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Måtte Herren se det og kreve det til gjengjeld.
8 Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
9 Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
20 Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
21 Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren og sa: «Herre min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham.»
13 Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham, for han alene av Jeroboam skal komme i graven, fordi det hos ham er funnet noe godt mot Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
24 For syrernes hær kom med en liten skare av menn, og Herren ga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
25 Da de hadde dratt fra ham (for de lot ham være veldig syk), la hans egne tjenere en sammensvergelse mot ham for blodet av presten Jojadas sønner, og drepte ham i sengen, og han døde. Og de begravde ham i Davids by, men de gravla ham ikke i kongenes graver.
15 Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
17 Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.
20 Tjeneren tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til middagstid, og da døde han.
29 Kongen Joram vendte tilbake til Jisreel for å helbrede seg for sårene syrerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Akasja, Jehorams sønn, Judas konge, dro ned for å besøke Joram, Ahab's sønn i Jisreel, fordi han var syk.
1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.
30 Hans tjenere førte hans døde kropp i en vogn fra Megiddo og brakte ham til Jerusalem og begravde ham i hans eget gravkammer. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas og salvet ham, og gjorde ham til konge i hans fars sted.
6 Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el fra de sår som de hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Akab, i Jisre'el, for han var syk.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
25 Joasj, sønn av Joahaz, tok igjen fra Benhadad, sønn av Hasael, byene som han hadde tatt fra hans far Joahaz ved krig. Tre ganger slo Joasj ham, og gjenerobret Israels byer.