2 Krønikebok 24:22
Slik husket ikke kong Joash den godheten som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Måtte Herren se det og kreve det til gjengjeld.
Slik husket ikke kong Joash den godheten som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Måtte Herren se det og kreve det til gjengjeld.
Slik husket kong Joas ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må HERREN se det og kreve det!
Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist mot ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
Kong Joas kom ikke i hu den godhet som Jojada hadde vist ham, men drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
Joas glemte den godheten som Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Da Sakarias døde, ropte han: 'Måtte Herren se dette og gjengjelde!'
Således husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det.
Slik husket ikke Joash kongen på den godheten som Jehojada hans far hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren se til saken, og krev det tilbake.
Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren skal se det og kreve det.
Kongen Joas husket ikke den kjærligheten Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Mens Sakarja døde, sa han: 'Må Herren se det og kreve det!'
Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.
Dermed husket ikke kong Joash den godheten som Jehoiada, hans far, hadde vist ham, men han drepte sin egen sønn. Og da han døde, sa han: «Må Herren se over dette og gjøre opp for det.»
Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.
Kongen Joas husket ikke den gunst som hans far Jojada hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: 'Måtte Herren se det og kreve det.'
King Joash did not remember the kindness that Jehoiada, Zechariah's father, had shown him but killed his son. As Zechariah was dying, he said, 'May the Lord see this and call you to account.'
Kongen Joas husket ikke den lojaliteten som Sakarjas far, Jojada, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: 'Må Herren se dette og gjengjelde det.'
Og Kong Joas kom ikke den Miskundhed ihu, som Jojada, hans Fader, gjorde mod ham, men slog hans Søn ihjel; og der han døde, sagde han: Herren skal see og randsage det.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, The LORD look upon it, and require it.
Så husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det tilbake.
So Joash the king did not remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. And when he died, he said, The LORD look upon it, and require it.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, The LORD look upon it, and require it.
Slik husket ikke kong Joash den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren se det og kreve det.
Kongen Joash glemte alt det gode som Jojada, hans far, hadde gjort for ham, og drept av seg hans sønn. Da han døde, sa han: «Herren ser det og skal kreve det tilbake.»
Kong Joash glemte hvordan Jojada, hans far, hadde gjort godt mot ham, og han drepte sønnen hans. Og i sin død sa han: Måtte Herren se det og hevne!
And Ioas ye kinge thought not on the mercy yt Ioiada his father had done for him, but slewe his sonne. Notwithstondinge wha he dyed, he sayde: The LORDE shal loke vpon it, and requyre it.
Thus Ioash the King remembred not the kindnesse which Iehoiada his father had done to him, but slewe his sonne; when he dyed, he sayd, The Lord looke vpon it, and require it.
And so Ioas the king remembred not ye kindnesse whiche Iehoiada his father had done to him, but slue his sonne: And when he died, he sayde, The Lorde loke vpon it, and require it.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, The LORD look upon [it], and require [it].
Thus Joash the king didn't remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. When he died, he said, Yahweh look on it, and require it.
and Joash the king hath not remembered the kindness that Jehoiada his father did with him, and slayeth his son, and in his death he said, `Jehovah doth see, and require.'
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, Jehovah look upon it, and require it.
So King Joash did not keep in mind how good Jehoiada his father had been to him, but put his son to death. And in the hour of his death he said, May the Lord see it and take payment!
Thus Joash the king didn't remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. When he died, he said, "May Yahweh look at it, and repay it."
King Joash disregarded the loyalty his father Jehoiada had shown him and killed Jehoiada’s son. As Zechariah was dying, he said,“May the LORD take notice and seek vengeance!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så skjedde det ved årets slutt at syrernes hær dro opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle folkets fyrster, og alt byttet sendte de til kongen i Damaskus.
24For syrernes hær kom med en liten skare av menn, og Herren ga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
25Da de hadde dratt fra ham (for de lot ham være veldig syk), la hans egne tjenere en sammensvergelse mot ham for blodet av presten Jojadas sønner, og drepte ham i sengen, og han døde. Og de begravde ham i Davids by, men de gravla ham ikke i kongenes graver.
21Og de la feller mot ham og steinet ham etter kongens befaling i forgården til Herrens hus.
15Men Jojada ble gammel og mett av dager, og han døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde.
16De begravde ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, overfor Gud og hans hus.
17Etter Jojadas død kom fyrstene i Juda og hyllet kongen. Da lyttet kongen til dem.
19Alt det andre som Joasj gjorde, er det ikke skrevet i krøniken til Judas konger?
20Hans tjenere gjorde opprør og slo ham i hjel i Millo-huset på veien ned til Silla.
21Jozakar, sønn av Simeat, og Jehozabad, sønn av Sjomer, hans tjenere, drepte ham, og han døde; de begravde ham med sine fedre i Davids by, og Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
18For hans far, fordi han undertrykte med vold, stjal fra sin bror, og gjorde det som ikke var godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin synd.
3Da hans kongedømme var befestet, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4Men han lot ikke barna deres dø, slik det er skrevet i Moseloven hvor Herren befaler: 'Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.'
5Da kongedømmet var godt befestet i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
6Men barna til morderne drepte han ikke, som det står skrevet i Moseloven, at Herren befalte: Fedrene skal ikke dø for barna, heller ikke skal barna dø for fedrene; men hver skal dø for sin egen synd.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
32Og Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var rettferdigere og bedre enn ham, med sverdet, uten at min far David visste det, nemlig Abner, Ners sønn, hærføreren over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren over Juda.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som David, hans forfar; han handlet som Joasj, hans far, hadde gjort.
8Og det skjedde, da Jehu fullbyrdet dom over Akabs hus, at han fant Judas fyrster og sønnene av Ahasjas brødre som tjente Ahasja, og han drepte dem.
9Og han søkte Ahasja, og de fanget ham (nå gjemte han seg i Samaria), og de førte ham til Jehu, og de drepte ham; og de begravde ham, for de sa: Han er sønn av Josjafat, som søkte Jehova av hele sitt hjerte. Og Ahasjas hus hadde ingen kraft til å holde riket.
10Da Atalja, Ahasjas mor, så at hennes sønn var død, reiste hun seg og ødela hele den kongelige ætten av Judas hus.
11Men Jehosjeba, kongens datter, tok Joasj, sønn av Ahasja, og smuglet ham bort fra kongens sønner som var drept, og satte ham og hans amme i soverommet. Slik skjulte Jehosjeba, kong Jorams datter, presten Jojadas kone (for hun var Ahasjas søster) ham for Atalja, så hun ikke drepte ham.
9Joahaz sovnet med sine fedre, og de begravde ham i Samaria; og Joasj, hans sønn, regjerte i hans sted.
2Joash gjorde det som var rett i Herrens øyne så lenge presten Jojada levde.
3Jojada sørget for at han fikk to koner, og han fikk sønner og døtre.
4Senere bestemte Joash seg for å gjenoppbygge Herrens hus.
30Da sa mennene i byen til Joasj: Ta fram din sønn, han skal dø, fordi han har revet ned Baals alter og hugget ned Asjera ved siden av det.
17Så døde han i henhold til Herrens ord som Eli'a hadde talt. Da ble Jehoram konge i hans sted i det andre året av Jehoram, sønn av Josjafat, kongen av Juda, fordi Ahazja ikke hadde noen sønn.
16Joasj sov med sine fedre og ble begravet i Samaria med kongene av Israel, og Jeroboam, hans sønn, ble konge etter ham.
16Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Kongen sa til vaktene som sto omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester, for deres hånd er også med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester for å drepe dem.
1Da Athalja, moren til Ahasja, så at sønnen hennes var død, reiste hun seg og utryddet hele kongeætten.
25Jehu sa til sin kaptein Bidkar: «Ta ham opp og kast ham ut på Nabots til Jisre'els jorde. Husk hvordan jeg og du red sammen etter hans far Ahab, da Herren uttalte denne dommen over ham:
26'Jeg har i går sett Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg for dette jordstykket, sier Herren.' Nå derfor, kast ham på denne jorda, som Herrens ord sa.»
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted; for den flokken som kom med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste. Så Ahasja, sønn av Joram, konge av Juda, regjerte.
4og også for det uskyldige blod han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi.
14Og se nå, hvis han får en sønn som ser alle de syndene hans far har gjort, og frykter, og ikke gjør som ham,
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vendte seg ikke bort fra alle syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde; men han vandret i dem.
15Jojada, presten, befalte lederne av hundretallet, som var satt over troppene, og sa til dem: "Før henne bort mellom rekkene! Den som følger etter henne, skal drepes med sverdet." For presten sa: "La henne ikke bli drept i Herrens hus."
16Så ryddet de vei for henne, og hun gikk gjennom inngangen for hestene til kongens hus; der ble hun drept.
17Men dine øyne og ditt hjerte streber etter griskhet, for å utøse uskyldig blod, for undertrykkelse og vold, for å gjøre det.
13Joasj sovnet med sine fedre, og Jeroboam satt på hans trone. Joasj ble begravd i Samaria med Israels konger.
14Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"
16Fedrene skal ikke dø for barnas synder, heller ikke barna for fedrenes synder: hver skal dø for sin egen synd.
15Så åpnet de veien for henne; og hun gikk til inngangen til hesteporten til kongens hus, og der ble hun drept.
12En skrift kom til ham fra profeten Elia, som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt dine fedre Jehoshafats og Juda-kongen Asas veier,
27Fra det tidspunkt da Amasja vendte seg bort fra å følge Herren, ble det gjort en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
25Men landets folk slo alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og landets folk gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.
32Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik alle hans fedre hadde gjort.