Joas’ oppstart som konge, Jojadas veiledning og barn

1

Joas var sju år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja; hun var fra Beer-Sjeba.

2

Joas gjorde det som var rett i HERRENS øyne hele den tiden presten Jojada levde.

3

Jojada skaffet ham to koner, og han fikk sønner og døtre.

Plan for å gjenreise tempelet etter Ataljas ødeleggelser

4

Etter dette satte Joas seg fore å sette i stand HERRENS hus.

5

Han samlet prestene og levittene og sa til dem: Gå ut til byene i Juda og samle inn fra hele Israel en avgift til å sette i stand huset til deres Gud, år etter år, og se til at dere får fart i saken. Men levittene skyndte seg ikke.

6

Da kalte kongen på Jojada, øverstepresten, og sa til ham: Hvorfor har du ikke sørget for at levittene bringer inn fra Juda og Jerusalem den innsamlingen som Moses, HERRENS tjener, og Israels menighet påla for vitnesbyrdets telt?

7

For Ataljas sønner, den onde kvinnen, hadde brutt opp og ødelagt Guds hus; og alle de innviede gjenstandene i HERRENS hus brukte de til Ba’alene.

Innsamlingen med kiste, tempelreparasjon og kontinuerlige ofre

8

På kongens befaling laget de en kiste og satte den utenfor ved porten til HERRENS hus.

9

De sendte ut en kunngjøring i hele Juda og Jerusalem om å bringe til HERREN den innsamlingen som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen.

10

Alle fyrstene og hele folket gledet seg, og de kom med gaver og kastet dem i kisten, helt til de var ferdige.

11

Hver gang levittene bar kisten til kongens kontor og de så at det var mye penger, kom kongens skriver og øversteprestens tjenestemann, tømte kisten og bar den tilbake til plassen sin igjen. Slik gjorde de dag etter dag og samlet inn rikelig med penger.

12

Kongen og Jojada ga dem til dem som utførte arbeidet ved HERRENS hus; de leide steinhoggere og tømrere for å reparere HERRENS hus, og også håndverkere som arbeidet med jern og bronse for å utbedre HERRENS hus.

13

Arbeiderne sto på, og arbeidet ble fullført av dem; de satte Guds hus i sin rette stand og styrket det.

14

Da de var ferdige, brakte de resten av pengene fram for kongen og Jojada, og for dem ble det laget kar til HERRENS hus – kar til tjenesten og til å ofre med, og skjeer og kar av gull og sølv. Og de bar fram brennoffer i HERRENS hus uavbrutt så lenge Jojada levde.

Jojada dør og blir æret med grav blant kongene

15

Men Jojada ble gammel og mett av dager da han døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde.

16

De begravde ham i Davidsbyen blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og mot hans hus.

Etter Jojada: lederne forfører kongen; frafall og profeter sendes

17

Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.

18

De forlot HERREN, sine fedres Gud, og dyrket Asera-stolpene og avgudene. Derfor kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres troløshet.

19

Likevel sendte han profeter til dem for å føre dem tilbake til HERREN; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.

Sakarja refser folket og blir steinet etter kongens ordre

20

Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han sto overfor folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere HERRENS bud, så det ikke kan gå dere vel? Fordi dere har forlatt HERREN, har han også forlatt dere.

21

Men de sammensverget seg mot ham og steinet ham etter kongens befaling i forgården til HERRENS hus.

22

Slik husket kong Joas ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må HERREN se det og kreve det!

Arameerne angriper og feller dom over det frafalne Juda

23

Ved årets ende skjedde det at hæren fra Aram dro opp mot ham; de kom til Juda og Jerusalem, utryddet alle folkets fyrster blant folket og sendte alt byttet de tok fra dem til kongen i Damaskus.

24

For arameernes hær kom med en liten flokk menn, og HERREN overga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt HERREN, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom mot Joas.

Joas blir drept av sine tjenere; etterfølgelsen går til Amasja

25

Da de hadde forlatt ham – for de lot ham bli igjen med store sår – sammensverget hans egne tjenere seg mot ham for blodet til presten Jojadas sønner, og de drepte ham i sengen hans. Han døde, og de begravde ham i Davidsbyen, men ikke i kongenes graver.

26

Dette var de som sammensverget seg mot ham: Sabad, sønn av Sjimat, en ammonittkvinne, og Josabad, sønn av Sjimrit, en moabittkvinne.

27

Når det gjelder sønnene hans og den store skatten som ble lagt på ham, og utbedringen av Guds hus, se, det er skrevet i beretningen i kongenes bok. Og Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.