1 Samuelsbok 22:16
Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Men kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek! Du og hele din fars hus!'
Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
Og kongen svarte: 'Du skal absolutt dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."
Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
The king said, 'You shall surely die, Ahimelech, you and your whole family.'
Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
Da sagde Kongen: Achimelech! du skal visseligen døe, du og din Faders ganske Huus.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
Kongen sa: "Du skal visst dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
And the king said, You shall surely die, Ahimelech, you, and all your father's house.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
And the king{H4428} said,{H559} Thou shalt surely{H4191} die,{H4191} Ahimelech,{H288} thou, and all thy father's{H1} house.{H1004}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Thou shalt surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)}, Ahimelech{H288}, thou, and all thy father's{H1} house{H1004}.
Neuertheles the kynge saide: Ahimelech thou must dye ye death, thou and all thy fathers house.
Then the King sayd, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy fathers house.
The king sayde, Thou shalt surely die Ahimelech, thou, & al thy fathers house.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
The king said, You shall surely die, Ahimelech, you, and all your father's house.
And the king saith, `Thou dost surely die, Ahimelech, thou, and all the house of thy father.'
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
And the king said, You will certainly be put to death, Ahimelech, you and all your father's family.
The king said, "You shall surely die, Ahimelech, you, and all your father's house."
But the king said,“You will surely die, Ahimelech, you and all your father’s house!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Kongen sa til vaktene som sto omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester, for deres hånd er også med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester for å drepe dem.
18 Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og drep prestene. Og Edomitten Doeg gikk frem og angrep prestene, og han drepte den dagen åttifem menn som bar linet efod.
19 Og Nob, prestenes by, slo han med sverdet - både menn og kvinner, barn og spedbarn, og okser og esler og sauer, med sverdets egg.
20 Men en av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, ved navn Abjatar, slapp unna og flyktet til David.
21 Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 Og David sa til Abjatar: Jeg visste den dagen da Edomitten Doeg var der, at han sannelig ville fortelle det til Saul. Jeg har forårsaket tapet av alle personer i din fars hus.
11 Da sendte kongen bud etter Ahimelek, presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob, og de kom alle til kongen.
12 Og Saul sa: Hør nå, du sønn av Ahitub! Og han svarte: Her er jeg, herre.
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
14 Da svarte Ahimelek kongen og sa: Og hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, tatt opp i ditt råd, og er æret i ditt hus?
15 Har jeg nettopp i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe på din tjener eller på hele min fars hus; for din tjener vet ingenting om alt dette, lite eller mye.
24 Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg, og satt meg på min far Davids trone, og gjort meg et hus som han har lovet, skal Adonja i sannhet dø denne dagen.
25 Så sendte kong Salomo bud ved Benaja, Jehojadas sønn, og han slo ham i hjel. Og han døde.
26 Kongen sa også til Abiatar presten: Reis til Anatot, til din egen mark, for du fortjener å dø. Men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du har båret Herrens Guds ark for min far David, og fordi du har delt alle min fars prøvelser.
14 David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli opprettet. Nå, send bud og få ham hit til meg, for han skal dø.
44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
16 Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode er.
10 Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.
1 Så kom David til Nob, til presten Akimelek, og Akimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
2 Og David sa til presten Akimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag, og han har sagt til meg: Ingen må vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og det jeg har befalt deg. Og jeg har avtalt med de unge mennene å møtes på et bestemt sted.
8 så dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har avslørt for meg at sønnen min har inngått en pakt med Isais sønn, og ingen av dere er bedrøvet for min skyld eller forteller meg at sønnen min har oppviglet tjeneren min mot meg, for å ligge i bakhold som i dag.
9 Da svarte Edomitten Doeg, som sto blant Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
11 Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
10 Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
21 Men Abisjai, Serujas sønn, svarte og sa: Skal ikke Shimei dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?
23 Og kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
8 Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
9 Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.
16 For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
14 og ikke spurt Herren. Derfor lot han ham dø, og overlot riket til David, sønn av Isai.
33 Og enhver av din slekt som jeg ikke kutter av fra mitt alter, skal for å ødelegge dine øyne og bringe sorg til ditt hjerte; og alle ditt hus' etterkommere skal dø i sin unge alder.
12 Folket sa til Samuel: Hvem sa: Skal Saul herske over oss? Bring disse mennene hit, så vi kan drepe dem.
21 Derfor sier Herren om mennene fra Anatot, som søker ditt liv og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, så du ikke dør for vår hånd.
27 Kongen sa også til Sadok presten: "Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahima’as, din sønn, og Jonatan, Abiatars sønn.
26 da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
7 Og levittene skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden; og den som kommer inn i huset, skal bli drept; og dere skal være med kongen når han kommer inn, og når han går ut.
2 Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
18 Fordi du ikke lød Herrens ord og ikke utførte hans harme mot Amalek, derfor har Herren nå gjort dette mot deg i dag.
35 Er ikke Sadok og Abiatar prestene der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abiatar prestene.
42 Kongen kalte på Sjimei og sa til ham: Jeg fikk deg til å sverge ved Herren og advarte deg og sa: Vær sikker på at den dagen du går ut og drar noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
13 Ellers, dersom jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv (og intet er skjult for kongen), ville du selv ha stått imot meg.
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?