1 Samuelsbok 14:44
Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."
Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
Saul said, 'May God deal with me, be it ever so severely, if you do not surely die, Jonathan.'
Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
Da sagde Saul: Gud gjøre saa og lægge saa dertil, du skal visseligen døe, Jonathan!
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'
Saul said, "God do so and more also, for you shall surely die, Jonathan."
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.
Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»
Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.
And Saul{H7586} said,{H559} God{H430} do so{H6213} and more also;{H3254} for thou shalt surely{H4191} die,{H4191} Jonathan.{H3129}
And Saul{H7586} answered{H559}{(H8799)}, God{H430} do so{H6213}{(H8799)} and more also{H3254}{(H8686)}: for thou shalt surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)}, Jonathan{H3129}.
The sayde Saul: God do this and that vnto me, Ionathas thou must dye the death.
Againe Saul answered, God doe so & more also, vnlesse thou die the death, Ionathan.
Saul aunswered: God do so & more also to me, thou shalt dye the death Ionathan.
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul said, God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan.
And Saul saith, `Thus doth God do, and thus doth He add, for thou dost certainly die, Jonathan.'
And Saul said, God do so and more also; for thou shalt surely die, Jonathan.
And Saul said, May God's punishment be on me if death is not your fate, Jonathan.
Saul said, "God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan."
Saul said,“God will punish me severely if Jonathan doesn’t die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Saul sa: Kom hit, alle folkelederne, og få vite og se hvilken synd som er begått i dag.
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis sannheten. Og Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket slapp unna.
42 Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble tatt.
43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
30 Da ble Saul sint på Jonatan og sa til ham: Du din opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli opprettet. Nå, send bud og få ham hit til meg, for han skal dø.
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.
13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
14 Ikke bare mens jeg lever skal du vise meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør,
2 Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3 David sverget og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.
16 Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
17 Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»
25 Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?
9 Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?
10 David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?
11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkishua, Sauls sønner.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
42 Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.
13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.
1 Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
2 Og Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger gå hjem til sin fars hus.
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
13 Saul døde fordi han hadde vært troløs mot Herren og ikke hadde holdt Herrens ord; han hadde også rådført seg med en åndemaner for å få veiledning,
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
17 Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det fra Davids fiender.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
10 Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.
21 Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4 Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og slår meg i hjel og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
2 Filisterne fulgte tett etter Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.