1 Samuelsbok 14:13

Norsk oversettelse av ASV1901

Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 26:7-8 : 7 Dere skal jage bort deres fiender, og de skal falle for sverdet foran dere. 8 Fem av dere skal jage hundre, og hundre skal jage ti tusen; og deres fiender skal falle for sverdet foran dere.
  • 5 Mos 28:7 : 7 Herren vil få dine fiender som reiser seg mot deg, til å bli slått foran deg: de skal komme ut mot deg på én vei, og flykte for deg på sju veier.
  • 5 Mos 32:30 : 30 Hvordan skulle én forfølge tusen, og to få titusen til å flykte, hvis ikke deres Klippe hadde solgt dem, og Herren hadde overgitt dem?
  • Jos 23:10 : 10 En av dere skal jage tusen, for det er Herren deres Gud som kjemper for dere, slik han har lovet dere.
  • Sal 18:29 : 29 For ved deg kan jeg storme gjennom en hær; ved min Gud kan jeg hoppe over en mur.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
  • Hebr 11:34 : 34 slukket kraften av ild, unnslapp sverdkanten, ble sterke i svakhet, ble mektige i krig, satte fremmede hærer på flukt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    11Begge viste seg for filisternes garnison, som sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.

    12Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

  • 84%

    14Den første nedslaktingen som Jonatan og våpenbæreren hans utførte, var omkring tjue menn, innenfor omtrent en halv fures lengde i et jorde.

    15Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.

    16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort, og de gikk hit og dit.

    17Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.

  • 81%

    4Mellom passene som Jonatan ønsket å krysse for å nå filisternes garnison, var det en klippe på den ene siden og en klippe på den andre siden. Den ene het Bozes, og den andre het Sene.

    5Den ene klippen reiste seg mot nord, rett overfor Mikmas, og den andre mot sør, rett overfor Geba.

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.

    7Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som du har i ditt hjerte. Se, jeg er med deg etter ditt ønske.

    8Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.

  • 25Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.

  • 78%

    1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkishua, Sauls sønner.

  • 78%

    1Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboafjellet.

    2Filisterne fulgte tett etter Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.

  • 22På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.

  • 77%

    20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Se, alles sverd var vendt mot sin medmann, og det var en stor forvirring.

    21Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

    22Også alle israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, da de hørte at filisterne flyktet, jaktet de også tett etter dem i slaget.

  • 77%

    4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk ditt sverd og stikk meg ihjel, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul sverdet sitt og kastet seg på det.

    5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde.

  • 76%

    4Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og slår meg i hjel og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.

    5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde med ham.

  • 22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.

  • 75%

    40Jonatan ga sine våpen til gutten og sa: Gå, bær dem til byen.

    41Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.

  • 75%

    2valgte Saul seg ut tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.

    3Jonatan slo Philisternes garnison i Geba, og filistrene hørte om det. Da blåste Saul i trompeten over hele landet og sa: «La hebreerne høre det!»

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 74%

    42Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.

    44Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.

  • 35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.

  • 4Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.

  • 17David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 16Saul, Jonatan hans sønn og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene slo leir i Mikmas.

  • 39For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.

  • 21Da han utfordret Israel, drepte Jonatan, Sjemajs sønn, Davids bror, ham.

  • 7Da han hånte Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.

  • 14Men de stilte seg midt på åkeren og forsvarte den, og slo filisterne; og Herren ga dem en stor seier.

  • 27Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen gått til grunne!

  • 37Da gutten kom til stedet der pilen lå som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?

  • 16Og Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.

  • 13Han brakte derfra benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, og de samlet også benene til dem som var blitt hengt opp.