1 Samuelsbok 18:4

Norsk oversettelse av ASV1901

Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:42 : 42 Og farao tok av seg seglringen fra hånden sin, og satte den på Josefs hånd, og ikledde ham fine linklær, og satte en gullkjede om hans hals;
  • Est 6:8-9 : 8 la det bli brakt kongelige klær som kongen bruker å bære, og hesten som kongen rir på, og med en kongelig krone på hodet: 9 Og la klærne og hesten bli levert til en av kongens mest fornemme fyrster, så de kan kle mannen som kongen ønsker å hedre, og la ham ride på hest gjennom byens gater, mens de roper foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
  • Jes 61:10 : 10 Jeg vil med stor glede fryde meg i Herren, min sjel skal være glad i min Gud; for han har kledd meg med frelsens drakt, han har dekket meg med rettferdighetens kappe, som en brudgom pynter seg med et hodebånd, og som en brud pryder seg med sine smykker.
  • Luk 15:22 : 22 Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
  • 2 Kor 5:21 : 21 Han som ikke visste av synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
  • Fil 2:7-8 : 7 men ga avkall på det og tok en tjeners skikkelse, ble mennesker lik. 8 Og da han var som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig inntil døden, ja, korsets død.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2Og Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger gå hjem til sin fars hus.

    3Da inngikk Jonathan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 77%

    39Men gutten visste ikke noe om saken, bare Jonatan og David visste.

    40Jonatan ga sine våpen til gutten og sa: Gå, bær dem til byen.

    41Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.

    42Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.

  • 4Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.

  • 76%

    11Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.

  • 18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 74%

    4Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.

    5Men etterpå angret David på det, fordi han hadde kuttet av fliken på Sauls kappe.

  • 74%

    38Saul kledde David i sin rustning, satte en kobberhjelm på hodet hans, og kledde ham i en brynje.

    39David festet sitt sverd over rustningen, og forsøkte å gå, men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Og David tok det av seg.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.

  • 74%

    1Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.

    3Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."

    4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.

    5Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"

    6Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."

    7Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 73%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.

    7Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som du har i ditt hjerte. Se, jeg er med deg etter ditt ønske.

    8Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.

  • 73%

    12Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.

  • 73%

    10David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?

    11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.

  • 72%

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det fra Davids fiender.

    17Og Jonatan fikk David til å sverge igjen på grunn av sin kjærlighet til ham; for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 72%

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.

    34Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.

  • 17David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 22På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.

  • 9Og presten sa: Sverd fra Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her innpakket i en klut bak efoden. Dersom du vil ta det, så ta det; for det er ingen andre her enn det. Og David sa: Det finnes ikke maken; gi meg det.

  • 13David sa til sine menn: Spenn hvert mann sitt sverd! Så spente de hver sitt sverd, og David spente også sitt sverd; og omkring fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved bagasjen.

  • 21David kom til Saul og trådte fram for ham. Han ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.

  • 5Og David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Og Saul satte ham over krigsfolkene, og det var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.

  • 27David var kledd i en kappe av fint lin, likesom alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, lederen for sangen med sangerne, og David hadde en efod av lin på seg.

  • 28Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

  • 13Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 25Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.

  • 3Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt.

  • 14David danset med stor kraft foran Herren, ikledd en linned efod.

  • 12David hentet benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Shan, hvor filisterne hadde hengt dem opp, den dagen filisterne drepte Saul på Gilboa.

  • 42Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble tatt.