1 Samuelsbok 20:28

Norsk oversettelse av ASV1901

Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:6 : 6 Hvis din far merker at jeg mangler, så si: David ba meg inderlig om tillatelse til å dra til Betlehem, hjembyen hans, for det er der den årlige offerfesten for hele hans familie holdes.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 29 Han sa: La meg dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg gå, så jeg kan se mine brødre. Derfor er han ikke kommet til kongens bord.

  • 83%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?

    2 Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3 David sverget og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.

    4 Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.

    5 David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skal jo sitte sammen med kongen ved bordet. La meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til i overmorgen kveld.

    6 Hvis din far merker at jeg mangler, så si: David ba meg inderlig om tillatelse til å dra til Betlehem, hjembyen hans, for det er der den årlige offerfesten for hele hans familie holdes.

  • 80%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?

    33 Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.

    34 Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.

  • 27 Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

  • 78%

    8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?

    9 Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?

    10 David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?

    11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.

    12 Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?

    13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 76%

    1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.

  • 76%

    16 Og Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17 Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»

    18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 75%

    40 Jonatan ga sine våpen til gutten og sa: Gå, bær dem til byen.

    41 Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.

    42 Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.

  • 75%

    1 Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Og Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger gå hjem til sin fars hus.

  • 17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 58 Saul spurte ham: Hvem er du sønn av, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 15 David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.

  • 73%

    6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."

    7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 17 Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.

  • 13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?

  • 40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.

  • 16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det fra Davids fiender.

  • 9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 25 Kongen satt på sin plass, som ellers, ved veggen. Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.

  • 72%

    17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.

    18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?

  • 2 Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»

  • 1 David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.

  • 19 Når du har ventet tre dager, skal du skynde deg ned og dra til stedet der du gjemte deg den gang det var uheldig, og bli der ved Etselsteinen.

  • 24 Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.