1 Samuelsbok 20:32
Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
Jonathan responded to his father Saul and asked, 'Why should he be put to death? What has he done?'
Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
Da svarede Jonathan Saul, sin Fader, og han sagde til ham: Hvorfor skal han dødes? hvad haver han gjort?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"
And Jonathan answered Saul his father, and said to him, Why should he be slain? What has he done?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"
Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
And Jonathan{H3083} answered{H6030} Saul{H7586} his father,{H1} and said{H559} unto him, Wherefore should he be put to death?{H4191} what hath he done?{H6213}
And Jonathan{H3083} answered{H6030}{(H8799)} Saul{H7586} his father{H1}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Wherefore shall he be slain{H4191}{(H8714)}? what hath he done{H6213}{(H8804)}?
Ionathas answered his father Saul and sayde vnto him: Wherfore shal he dye? what hath he done?
And Ionathan answered vnto Saul his father, and said vnto him, Wherefore shal he die? What hath he done?
And Ionathan aunswered vnto Saul his father, and sayde to him: Wherfore should he dye? what hath he done?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonathan answered Saul his father, and said to him, "Why should he be put to death? What has he done?"
And Jonathan answereth Saul his father, and saith unto him, `Why is he put to death? what hath he done?'
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore should he be put to death? what hath he done?
And Jonathan, answering his father Saul, said to him, Why is he to be put to death? What has he done?
Jonathan answered Saul his father, and said to him, "Why should he be put to death? What has he done?"
Jonathan responded to his father Saul,“Why should he be put to death? What has he done?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.
34 Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?
2 Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3 David sverget og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?
9 Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?
10 David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?
11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.
12 Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?
13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
42 Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble tatt.
43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.
44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
27 Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
30 Da ble Saul sint på Jonatan og sa til ham: Du din opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli opprettet. Nå, send bud og få ham hit til meg, for han skal dø.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak?
1 Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
2 Og Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger gå hjem til sin fars hus.
17 Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»
7 Da han hånte Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
11 Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
42 Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.
18 Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
21 Da han utfordret Israel, drepte Jonatan, Sjemajs sønn, Davids bror, ham.
17 Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg sånn og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
22 Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.
37 Da gutten kom til stedet der pilen lå som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?