1 Samuel 24:9
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
David got up afterward, went out of the cave, and called after Saul, 'My lord the king!' When Saul looked behind him, David bowed down with his face to the ground and paid homage.
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
Men David stod op derefter og gik ud af Hulen, og raabte efter Saul og sagde: Min Herre Konge! da saae Saul sig tilbage, og David bøiede sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig.
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
And David said to Saul, Why do you listen to men's words, saying, Behold, David seeks your harm?
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
And David{H1732} said{H559} to Saul,{H7586} Wherefore hearkenest{H8085} thou to men's{H120} words,{H1697} saying,{H559} Behold, David{H1732} seeketh{H1245} thy hurt?{H7451}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} to Saul{H7586}, Wherefore hearest{H8085}{(H8799)} thou men's{H120} words{H1697}, saying{H559}{(H8800)}, Behold, David{H1732} seeketh{H1245}{(H8764)} thy hurt{H7451}?
and sayde vnto Saul: Why herkenest thou vnto the wordes of men, that saye: Dauid seketh thy mysfortune?
(24:10) And Dauid saide to Saul, Wherefore giuest thou an eare to mens words, that say, Behold, Dauid seeketh euill against thee?
And Dauid sayde to Saul: Wherfore geuest thou an eare to mens wordes that say, beholde Dauid seketh euyll against thee?
¶ And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David said to Saul, Why listen you to men's words, saying, Behold, David seeks your hurt?
And David saith to Saul, `Why dost thou hear the words of man, saying, Lo, David is seeking thine evil?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And after that David came out of the hollow rock, and crying after Saul said, My lord the king. And when Saul gave a look back, David went down on his face and gave him honour.
David said to Saul, "Why do you listen to men's words, saying, 'Behold, David seeks your hurt?'
David said to Saul,“Why do you pay attention when men say,‘David is seeking to do you harm’?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
3 Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
5 Men etterpå angret David på det, fordi han hadde kuttet av fliken på Sauls kappe.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
7 Så holdt David sine menn tilbake med disse ordene, og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Og Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.
8 David reiste seg også opp deretter, gikk ut av hulen og ropte etter Saul, og sa: Min herre kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.
24 Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
31 Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
9 Men David forstod at Saul planla ondt mot ham, og han sa til presten Abiatar: «Bring hit efoden.»
10 Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si til din tjener.» Og Herren sa: «Han vil komme ned.»
12 Da sa David: «Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg.»
15 Må derfor Herren være dommer og avsi dom mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.
16 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet opp sin røst og gråt.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
1 David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
14 David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, ettersom mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og feilet storveis.
22 Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak?
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg sånn og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
25 Og Saul og mennene hans dro for å lete etter ham. Da de fortalte David, kom han ned til klippen og ble i Maons ørken. Da Saul hørte det, forfulgte han David i Maons ørken.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme unna for Saul, for Saul og mennene hans omringet David og mennene for å ta dem.
8 så dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har avslørt for meg at sønnen min har inngått en pakt med Isais sønn, og ingen av dere er bedrøvet for min skyld eller forteller meg at sønnen min har oppviglet tjeneren min mot meg, for å ligge i bakhold som i dag.
9 Men David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være skyldfri?
15 David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
10 Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til denne dag, så jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
5 Og David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Og Saul satte ham over krigsfolkene, og det var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
19 Da sendte Saul budbringere til Jesse og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
10 Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men David unngikk Sauls angrep, og spydet gikk i veggen. David flyktet, og slapp unna den natten.
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
11 og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.
2 Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?
1 Og David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
23 Bli hos meg, frykt ikke; for han som søker mitt liv, søker ditt liv også. Hos meg vil du være i sikkerhet.