1 Samuel 22:23
Bli hos meg, frykt ikke; for han som søker mitt liv, søker ditt liv også. Hos meg vil du være i sikkerhet.
Bli hos meg, frykt ikke; for han som søker mitt liv, søker ditt liv også. Hos meg vil du være i sikkerhet.
Bli hos meg, vær ikke redd. For den som står meg etter livet, står deg etter livet. Men hos meg skal du være trygg.
Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»
Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står deg etter livet. For hos meg er du trygg.
Bli her hos meg, og vær ikke redd! For den som søker å ta livet mitt, søker også å ta ditt liv. Du skal være trygg hos meg.
Bli hos meg og frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv; hos meg vil du være trygg.»
Bli hos meg, frykt ikke; for den som søker livet mitt, søker også livet ditt; men hos meg skal du være trygg.
Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker etter mitt liv, søker også etter ditt liv. Du vil være trygg hos meg."
Bli hos meg; vær ikke redd. For den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Hos meg vil du finne beskyttelse."
Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'
«Bli hos meg, vær ikke redd; for den som søker mitt liv, søker også ditt. Hos meg skal du være trygg.»
Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'
Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'
Stay with me; don’t be afraid. The one who seeks my life is seeking yours as well. You will be safe with me.
Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker min sjel, søker også din sjel. Hos meg skal du være trygg.'
Bliv hos mig, frygt Intet, thi hvo, som søger efter mit Liv, skal søge efter dit Liv; thi du skal være i Forvaring hos mig.
Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou shalt be in safeguard.
Bli hos meg, frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Men hos meg vil du være trygg."
Stay with me, fear not: for he that seeks my life seeks your life: but with me you shall be safe.
Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou shalt be in safeguard.
Bli hos meg, vær ikke redd; for den som står etter mitt liv, står etter ditt liv også. Du vil være trygg hos meg.»
Bli hos meg, og frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker også ditt, for hos meg er du trygg.»
Bli hos meg og frykt ikke, for den som står etter mitt liv står også etter ditt, men hos meg vil du være trygg.
Abide{H3427} thou with me, fear{H3372} not; for he that seeketh{H1245} my life{H5315} seeketh{H1245} thy life:{H5315} for with me thou shalt be in safeguard.{H4931}
Abide{H3427}{(H8798)} thou with me, fear{H3372}{(H8799)} not: for he that seeketh{H1245}{(H8762)} my life{H5315} seeketh{H1245}{(H8762)} thy life{H5315}: but with me thou shalt be in safeguard{H4931}.
Abyde thou with me, and feare not. He that layeth wayte for my lyfe, shall laye wayte for thyne also, and thou shalt be preserued with me.
Abide thou with me, & feare not: for he that seeketh my life, shall seeke thy life also: for with me thou shalt be in safegard.
Abyde thou with me, and feare not: For he that seketh my lyfe, he shall seke thine also, with me thou shalt be in safegarde.
Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou [shalt be] in safeguard.
Abide you with me, don't be afraid; for he who seeks my life seeks your life: for with me you shall be in safeguard.
dwell with me; fear not; for he who seeketh my life seeketh thy life; for a charge `art' thou with me.'
Abide thou with me, fear not; for he that seeketh my life seeketh thy life: for with me thou shalt be in safeguard.
Keep here with me and have no fear; for he who has designs on my life has designs on yours: but with me you will be safe.
Stay with me, don't be afraid; for he who seeks my life seeks your life. For with me you shall be in safeguard."
Stay with me. Don’t be afraid! Whoever seeks my life is seeking your life as well. You are secure with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."
22 Og David sa til Abjatar: Jeg visste den dagen da Edomitten Doeg var der, at han sannelig ville fortelle det til Saul. Jeg har forårsaket tapet av alle personer i din fars hus.
17 Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
9 Men David forstod at Saul planla ondt mot ham, og han sa til presten Abiatar: «Bring hit efoden.»
10 Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si til din tjener.» Og Herren sa: «Han vil komme ned.»
12 Da sa David: «Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg.»
6 Da spurte David Ahimelek, hetitten, og Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned til Saul med meg i leiren? Og Abisjai svarte: Jeg vil gå ned med deg.
1 David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
21 Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
1 Så kom David til Nob, til presten Akimelek, og Akimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
24 Slik som ditt liv var høyt verdsatt i dag i mine øyne, la mitt liv være høyt verdsatt i Herrens øyne, og la ham befri meg fra all trengsel.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
10 Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
23 «Se derfor, og få kunnskap om alle stedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere, og finner han i landet, skal jeg oppspore ham blant alle Judas tusener.»
14 David holdt til i ørkenen i fjellborgene og forble i fjellene i ødemarken i Sif. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
15 David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme unna for Saul, for Saul og mennene hans omringet David og mennene for å ta dem.
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
12 Og Saul fryktet David, fordi Herren var med ham, og var veket fra Saul.
20 Men en av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, ved navn Abjatar, slapp unna og flyktet til David.
4 Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt, for du er med meg; din kjepp og din stav, de trøster meg.
16 Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
15 David spurte ham: "Vil du føre meg til denne røverbanden?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg til dem."
33 David sa til ham: "Hvis du følger meg, vil du være til byrde for meg.
11 Saul sendte folk til Davids hus for å vokte ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, advarte ham: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
3 Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.
7 Så holdt David sine menn tilbake med disse ordene, og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Og Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.
2 Da sa David til Akisj: Nå skal du se hva din tjener vil gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg sette deg over mitt hode for alltid.
37 David sa: Herren som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, han vil frelse meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
18 David flyktet og kom seg unna, og han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Samuel og David dro og bodde i Naiot.
13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
3 Om en hær beleirer meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
8 Og David sa til Akimelek: Har du ikke noen spyd eller sverd jeg kan få? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens befaling krevde hast.
17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
9 Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.
18 Og du har vist i dag at du har gjort godt mot meg, for når Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
9 Da svarte Edomitten Doeg, som sto blant Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
31 da skal dette ikke være til sorg eller anfektelse i hjertet for min herre, verken det at du har utøst uskyldig blod, eller at min herre har hevnet seg selv. Når Herren har gjort vel mot min herre, så husk din tjenestekvinne.
15 Må derfor Herren være dommer og avsi dom mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.
6 Saul fikk vite at David og mennene hans var oppdaget. Da satt Saul i Gibea under tamarisktreet i Rama med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.