1 Samuelsbok 24:21
Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.
Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.
Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.
«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?
«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
Now I know that you will surely be king, and the kingdom of Israel will be established in your hands.
Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.
Og nu, see, jeg veed, at du skal visseligen blive Konge, og Israels Rige skal stadfæstes i din Haand.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Swear now therefore unto me by the LORD, that you will not cut off my descendants after me, and that you will not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."
Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
Swear{H7650} now therefore unto me by Jehovah,{H3068} that thou wilt not{H518} cut off{H3772} my seed{H2233} after{H310} me, and that thou wilt not destroy{H8045} my name{H8034} out of my father's{H1} house.{H1004}
Swear{H7650}{(H8734)} now therefore unto me by the LORD{H3068}, that thou wilt not{H518} cut off{H3772}{(H8686)} my seed{H2233} after{H310} me, and that thou wilt not destroy{H8045}{(H8686)} my name{H8034} out of my father's{H1} house{H1004}.
sweare now therfore vnto me by the LORDE, yt thou shalt not rote out my sede after me, nether destroie my name out of my fathers house.
(24:22) Sweare now therfore vnto me by the Lord, that thou wilt not destroy my seede after me, and that thou wilt not abolish my name out of my fathers house.
Swere nowe therfore vnto me by the Lorde, that thou shalt not destroy my seede after me, and that thou shalt not put my name out of my fathers house.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore to me by Yahweh, that you will not cut off my seed after me, and that you will not destroy my name out of my father's house.
and, now, swear to me by Jehovah -- thou dost not cut off my seed after me, nor dost thou destroy my name from the house of my father.'
Swear now therefore unto me by Jehovah, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
And now I am certain that you will be king, and that the kingdom of Israel will be made strong under your authority.
Swear now therefore to me by Yahweh, that you will not cut off my seed after me, and that you will not destroy my name out of my father's house."
So now swear to me in the LORD’s name that you will not kill my descendants after me or destroy my name from the house of my father.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
15 Må derfor Herren være dommer og avsi dom mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.
16 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet opp sin røst og gråt.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
18 Og du har vist i dag at du har gjort godt mot meg, for når Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19 Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå trygt bort? Derfor må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
20 Og nå, se, jeg vet at du sikkert skal bli konge, og at Israels kongerike skal bli fast etablert i din hånd.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
12 Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
15 men også skal du ikke kutte av din godhet mot mitt hus for all tid, ikke heller når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
24 du som har holdt hva du har lovet din tjener David, min far: Ja, du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
25 Nå, Herre, Israels Gud, hold mot din tjener David, min far, hva du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, hvis bare dine barn vil ta seg i akt på deres vei, og vandre for mitt ansikt som du har vandret for mitt ansikt.
26 Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
17 Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»
16 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg.
29 Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
30 liksom jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
11 Herren har sverget en sann ed til David; Han vil ikke fraskrive seg den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
23 Så nå, sverg til meg her ved Gud at du ikke vil handle falskt med meg, eller med min sønn eller med min sønnesønn, men etter den godhet jeg har vist deg, skal du vise meg og det landet hvor du har bodd.
24 Og Abraham sa: Jeg vil sverge.
11 Og det skal skje når dine dager er fulle og du går til dine fedre, at jeg vil oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
5 Men etterpå angret David på det, fordi han hadde kuttet av fliken på Sauls kappe.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
42 Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli opprettet. Nå, send bud og få ham hit til meg, for han skal dø.
17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?
12 Så, jeg ber dere, sverg ved Herren at siden jeg har vist vennlighet mot dere, skal dere også vise vennlighet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17 Hun svarte: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
30 Når Herren gjør for min herre alt det gode han har lovet deg, og setter deg som fyrste over Israel,
18 Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
23 Og kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
12 Når dine dager er fullført, og du sover med dine fedre, skal jeg oppreise din ætt etter deg, den som skal utgå fra deg, og jeg vil etablere hans kongedømme.
24 Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg, og satt meg på min far Davids trone, og gjort meg et hus som han har lovet, skal Adonja i sannhet dø denne dagen.
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
24 Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
23 Bli hos meg, frykt ikke; for han som søker mitt liv, søker ditt liv også. Hos meg vil du være i sikkerhet.
31 Se, det kommer dager da jeg vil kutte av din arm og din fars hus' arm, så det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.
18 da vil jeg grunnfeste tronen for ditt kongerike, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: «Det skal ikke mangle deg en mann som hersker i Israel.»
41 Da skal du være løst fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, er du fri fra min ed.