1 Kongebok 1:17
Hun svarte: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenestepike og sa: Solomon, sønnen din, skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på tronen din.
Hun svarte ham: "Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen.»
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: "Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, min sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone.
She said to him, "My lord, you yourself swore by the LORD your God to your servant, saying, 'Solomon your son will reign after me, and he will sit on my throne.'
Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet ingenting om det.
Og hun sagde til ham: Min Herre! du, du har svoret din Tjenesteqvinde ved Herren din Gud, (sigende:) Din Søn Salomo skal blive Konge efter mig, og han skal sidde paa min Throne.
And she said unto him, My lord, thou swarest by the LORD thy God unto thine handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
Hun sa til ham, Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, og sa at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone.
And she said to him, My lord, you swore by the LORD your God to your servant, saying, Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
And she said unto him, My lord, thou swarest by the LORD thy God unto thine handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Jahve din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud og ga ditt ord til din tjener og sa: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg og sitte på mitt tronesete.
And she said{H559} unto him, My lord,{H113} thou swarest{H7650} by Jehovah{H3068} thy God{H430} unto thy handmaid,{H519} saying, Assuredly Solomon{H8010} thy son{H1121} shall reign{H4427} after{H310} me, and he shall sit{H3427} upon my throne.{H3678}
And she said{H559}{(H8799)} unto him, My lord{H113}, thou swarest{H7650}{(H8738)} by the LORD{H3068} thy God{H430} unto thine handmaid{H519}, saying, Assuredly Solomon{H8010} thy son{H1121} shall reign{H4427}{(H8799)} after{H310} me, and he shall sit{H3427}{(H8799)} upon my throne{H3678}.
She sayde vnto him: My lorde, Thou hast sworne vnto thy handmayde by the LORDE thy God: Thy sonne Salomon shall be kynge after me and syt vpon my seate.
And shee answered him, My lorde, thou swarest by the Lorde thy God vnto thine handmaide, saying, Assuredly Salomon thy sonne shall reigne after me, and he shall sit vpon my throne.
She aunswered: My lorde, thou swarest by the Lorde thy God vnto thine handmayde saying Assuredly Solomon thy sonne shall raigne after me, and he shall sit vpon my seate.
And she said unto him, My lord, thou swarest by the LORD thy God unto thine handmaid, [saying], Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
She said to him, My lord, you swore by Yahweh your God to your handmaid, [saying], Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne.
And she saith to him, `My lord, thou hast sworn by Jehovah thy God to thy handmaid: Surely Solomon thy son doth reign after me, and he doth sit on my throne;
And she said unto him, My lord, thou swarest by Jehovah thy God unto thy handmaid, [saying], Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
And she said to him, My lord, you took an oath by the Lord your God and gave your word to your servant, saying, Truly, Solomon your son will be king after me, seated on the seat of my kingdom.
She said to him, "My lord, you swore by Yahweh your God to your handmaid, 'Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne.'
She replied to him,“My master, you swore an oath to your servant by the LORD your God,‘Solomon your son will be king after me and he will sit on my throne.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jehojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke kalt.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
28 Da svarte kong David: Kall til meg Batseba! Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
29 Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
30 liksom jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og tilba kongen, og sa: Må min herre kong David leve evig!
32 Kongen sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jehojadas sønn. Og de kom inn for kongen.
33 Kongen sa til dem: Ta med dere min herres tjenere, og la Salomo, min sønn, ride på mitt muldyr og føre ham ned til Gihon.
11 Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, har gjort seg til konge, og vår herre David vet det ikke?
12 Kom nå, la meg gi deg råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13 Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre konge, sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
14 Mens du enda taler der med kongen, skal jeg komme etter deg og stadfeste dine ord.
15 Batseba gikk da inn til kongen i kammerset. Kongen var svært gammel, og Abisjag fra Sunem tjente ham.
16 Batseba bøyde seg og falt på kne for kongen. Og kongen sa: Hva vil du?
16 Nå ber jeg deg om én ting; nekt meg det ikke. Hun sa til ham: Snakk videre.
17 Og han sa: Be kong Salomo (for han vil ikke nekte deg) om å gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.
18 Batseba sa: Godt; jeg vil snakke for deg med kongen.
19 Så gikk Batseba til kong Salomo for å tale med ham om Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Han satte også en trone for kongens mor, og hun satt ved hans høyre hånd.
20 Hun sa: Jeg ber om én liten ting av deg; nekt meg det ikke. Kongen sa til henne: Be om det, mor, for jeg vil ikke nekte deg.
21 Hun sa: La Abisjag fra Sjunem bli gitt til din bror Adonja til kone.
22 Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be om kongedømmet også for ham; for han er min eldre bror; både for ham, Abiatar presten, og Joab, Serujas sønn.
23 Kong Salomo sverget ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik mot meg og mer, dersom Adonja ikke har talt dette ordet mot sitt eget liv.
24 Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg, og satt meg på min far Davids trone, og gjort meg et hus som han har lovet, skal Adonja i sannhet dø denne dagen.
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21 Ellers vil det skje, når min herre kongen skal legge seg til hvile med sine fedre, at både jeg og min sønn Salomo vil bli regnet som overtredere.
13 Da kom Adonja, Haggits sønn, til Batseba, Salomos mor. Hun sa: Kommer du i fred? Han svarte: Ja, i fred.
14 Han sa videre: Jeg har noe å si til deg. Hun sa: Snakk.
18 Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre kongen, vet det ikke.
46 Også sitter Salomo på rikets trone.
47 Dessuten kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Da bøyde kongen seg på sengen.
48 Kongen sa også: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt meg en etterfølger på tronen, mens mine øyne ser det.
35 Så skal dere følge etter ham, og han skal komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og over Juda.
36 Benaja, Jehojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, min herres Gud, si det samme!
37 Slik som Herren har vært med min herre kongen, må Han også være med Salomo, og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.
8 Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
9 Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt; for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som jordens støv.
11 Herren har sverget en sann ed til David; Han vil ikke fraskrive seg den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
43 Jonatan svarte Adonja: Nei, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
12 Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
6 Salomo svarte: Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet, rettferdighet og ærbarhet i hjertet med deg; og du har bevart denne store godheten mot ham, at du har gitt ham en sønn som kan sitte på hans trone, slik som i dag.
42 Kongen kalte på Sjimei og sa til ham: Jeg fikk deg til å sverge ved Herren og advarte deg og sa: Vær sikker på at den dagen du går ut og drar noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
15 som har holdt ditt løfte til din tjener David, min far; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg.
21 Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
15 Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
16 For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
11 Og det skal skje når dine dager er fulle og du går til dine fedre, at jeg vil oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
45 Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli stadfestet av Herren for alltid.