2 Samuelsbok 21:7
Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.
Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mephibosjet, sønn av Jonathan, på grunn av edsforpliktelsen mellom David og Jonathan.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edsavleggelsen i Herrens navn mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herren´s ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
But the king spared Mephibosheth, son of Jonathan, the son of Saul, because of the Lord’s oath taken between David and Jonathan, son of Saul.
Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men Kongen sparede Mephiboseth, Søn af Jonathan, Sauls Søn, for Herrens Eds Skyld, som var imellem dem, nemlig imellem David og imellem Jonathan, Sauls Søn.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of the LORD'S oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, because of the LORD's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of the LORD'S oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonathan, Sauls sønn, på grunn av Yahwehs ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen ga ikke fra seg Mefiboshet, sønn av Sauls sønn Jonatan, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
But the king{H4428} spared{H2550} Mephibosheth,{H4648} the son{H1121} of Jonathan{H3083} the son{H1121} of Saul,{H7586} because of Jehovah's{H3068} oath{H7621} that was between them, between David{H1732} and Jonathan{H3083} the son{H1121} of Saul.{H7586}
But the king{H4428} spared{H2550}{(H8799)} Mephibosheth{H4648}, the son{H1121} of Jonathan{H3083} the son{H1121} of Saul{H7586}, because of the LORD'S{H3068} oath{H7621} that was between them, between David{H1732} and Jonathan{H3083} the son{H1121} of Saul{H7586}.
Howbeit the kynge spared Mephiboseth ye sonne of Ionathas ye sonne of Saul, because of the ooth of the LORDE yt was betwene them: namely, betwene Dauid & Ionathas the sonne of Saul.
But the King had compassion on Mephibosheth the sonne of Ionathan the sonne of Saul, because of the Lordes othe, that was betweene them, euen betweene Dauid and Ionathan the sonne of Saul.
But the king had compassion on Miphiboseth the sonne of Ionathan the sonne of Saul, because of the Lordes oth that was betweene them, euen betweene Dauid & Ionathan the sonne of Saul.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of the LORD'S oath that [was] between them, between David and Jonathan the son of Saul.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of Yahweh's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
and the king hath pity on Mephibosheth son of Jonathan, son of Saul, because of the oath of Jehovah that `is' between them, between David and Jonathan son of Saul;
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of Jehovah's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
But the king did not give up Mephibosheth, the son of Saul's son Jonathan, because of the Lord's oath made between David and Jonathan, the son of Saul.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of Yahweh's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
The king had mercy on Mephibosheth son of Jonathan, the son of Saul, in light of the LORD’s oath that had been taken between David and Jonathan son of Saul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
2 Det var en av Sauls tjenere som hette Siba, og de kalte ham fram til David. Kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
3 Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i begge føtter.
4 Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
5 Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6 Mephiboshet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og tilba. David sa: Mephiboshet! Han svarte: Her er din tjener.
7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all Sauls jord, din farfar. Du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Men kongen tok de to sønnene til Rispa, datteren til Aja, som hun hadde født til Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikals datter til Saul, som hun hadde født til Adriel, sønnen til Barsillai fra Meholat,
4 Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel, og hans pleiemor tok ham opp og flyktet. Under flukten falt han, og ble lam. Han het Mefibosjet.
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
6 la sju menn av hans etterkommere bli overlevert til oss, og vi vil henge dem opp for Herren i Saul, Herrens utvalgtes hjemby, Gibeah. Og kongen sa: Jeg vil gi dem til dere.
7 Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og som et løfte om å gi ham og hans barn en lys framtid for alltid.
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.
10 Du, dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og sørge for at din herres sønn har mat, men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Etter alt det min herre kongen har befalt sin tjener, så skal din tjener gjøre. Hva angår Mephiboshet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Mephiboshet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mephiboshet.
13 Mephiboshet bodde i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føtter.
2 Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn),
3 og David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere velsigner Herrens arv?
15 men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
21 Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
15 men også skal du ikke kutte av din godhet mot mitt hus for all tid, ikke heller når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det fra Davids fiender.
42 Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.
29 Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
30 Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
23 Og kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
24 Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; han hadde verken stelt føttene, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne fra den dagen kongen dro, til den dag han kom hjem i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
3 Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
4 Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
3 David sverget og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.
7 Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
12 David hentet benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Shan, hvor filisterne hadde hengt dem opp, den dagen filisterne drepte Saul på Gilboa.
17 Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»
18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?
13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
9 Men David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være skyldfri?
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
23 Måtte Herren belønne hver mann etter hans rettferdighet og troskap, for Herren overga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.