1 Kongebok 1:29
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har forløst min sjel fra all nød,
Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har fridd min sjel fra all nød,
Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har reddet sjelen min ut av all nød,
Kongen sverget: Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
Kongen sverget og sa: "Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har frelst min sjel fra all nød…»
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,
Så sverget kongen: "Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
The king swore an oath and said, "As surely as the LORD lives, who has redeemed my life from every trouble,
som jeg har sverget til deg ved Herren Israels Gud, skal Salomo, din sønn, bli konge etter meg. Han skal sitte på min trone i mitt sted. Det vil jeg gjøre i dag.'
Da svoer Kongen og sagde: (Saa vist som) Herren lever, som har forløst min Sjæl af al Angest,
And the king sware, and said, As the LORD liveth, that hath redeemed my soul out of all distress,
Kongen sverget og sa, Så sant Herren lever, som har forløst meg fra all nød,
And the king swore and said, As the LORD lives, who has redeemed my soul out of all distress,
And the king sware, and said, As the LORD liveth, that hath redeemed my soul out of all distress,
Kongen sverget og sa: Som Jahve lever, som har reddet min sjel fra alle vanskeligheter,
Kongen sverget: 'Så sant Herren, som har befridd meg fra alle vanskeligheter, lever,
Og kongen tok en ed og sa: Ved den levende Herren, som har frelst meg fra all nød,
And the king{H4428} sware,{H7650} and said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} who hath redeemed{H6299} my soul{H5315} out of all adversity,{H6869}
And the king{H4428} sware{H7650}{(H8735)}, and said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, that hath redeemed{H6299}{(H8804)} my soul{H5315} out of all distress{H6869},
the kynge sware and sayde: As truly as the LORDE lyueth (which hath delyuered my soule out of trouble,)
And the King sware, saying, As the Lorde liueth, who hath redeemed my soule out of all aduersitie,
And the king sware, saying: As the Lord lyueth that hath ryd my soule out of all aduersite,
And the king sware, and said, [As] the LORD liveth, that hath redeemed my soul out of all distress,
The king swore, and said, As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And the king sweareth and saith, `Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity;
And the king sware, and said, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And the king took an oath, and said, By the living Lord, who has been my saviour from all my troubles,
The king swore, and said, "As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
The king swore an oath:“As certainly as the LORD lives(he who has rescued me from every danger),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 liksom jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og tilba kongen, og sa: Må min herre kong David leve evig!
32 Kongen sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jehojadas sønn. Og de kom inn for kongen.
16 Batseba bøyde seg og falt på kne for kongen. Og kongen sa: Hva vil du?
17 Hun svarte: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
9 David svarte Rejab og Baana, sønnene til Rimmon, be'erotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra all nød,
23 Kong Salomo sverget ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik mot meg og mer, dersom Adonja ikke har talt dette ordet mot sitt eget liv.
24 Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg, og satt meg på min far Davids trone, og gjort meg et hus som han har lovet, skal Adonja i sannhet dø denne dagen.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
28 Da svarte kong David: Kall til meg Batseba! Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
23 Og kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
2 Hvordan han sverget til Herren, Og lovet den Sterke i Jakobs ætt:
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
11 Herren har sverget en sann ed til David; Han vil ikke fraskrive seg den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
42 Kongen kalte på Sjimei og sa til ham: Jeg fikk deg til å sverge ved Herren og advarte deg og sa: Vær sikker på at den dagen du går ut og drar noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
3 Jeg har inngått en pakt med min utvalgte, jeg har sverget til David, min tjener:
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det han sa:
21 Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
47 Dessuten kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Da bøyde kongen seg på sengen.
48 Kongen sa også: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt meg en etterfølger på tronen, mens mine øyne ser det.
36 Benaja, Jehojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, min herres Gud, si det samme!
37 Slik som Herren har vært med min herre kongen, må Han også være med Salomo, og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.
16 For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
21 Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
20 David sa til hele forsamlingen: Nå, velsign Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
8 Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
9 Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt; for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som jordens støv.
12 Kom nå, la meg gi deg råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13 Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre konge, sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
15 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, din far, og nå har oppfylt det med sin hånd, og sa,
23 Måtte Herren belønne hver mann etter hans rettferdighet og troskap, for Herren overga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.
24 Slik som ditt liv var høyt verdsatt i dag i mine øyne, la mitt liv være høyt verdsatt i Herrens øyne, og la ham befri meg fra all trengsel.
10 Du som gir frelse til konger, som redder David, sin tjener, fra det skadelige sverdet.
3 Hele forsamlingen sluttet en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: Se, kongens sønn skal regjere, som Herren har talt om Davids sønner.
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?
8 For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: "Om Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, så skal jeg tjene Herren."
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
10 Saul sverget til henne ved Herren: Så sant Herren lever, vil det ikke ramme deg noen straff for dette.
6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
11 Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»
49 Herre, hvor er dine tidligere nådegaver, som du sverget til David i din trofasthet?
10 Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.
8 Se, du har hos deg Sjimei, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Han kom ned til meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverd.
24 du som har holdt hva du har lovet din tjener David, min far: Ja, du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke noe rike eller noen nasjon hvor min herre ikke har sendt etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av rike og nasjon på at de ikke hadde funnet deg.
1 Og David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
2 og han sa: Herren er min klippe, mitt festning og min befrier, min egen.
45 Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli stadfestet av Herren for alltid.
15 som har holdt ditt løfte til din tjener David, min far; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
18 Batseba sa: Godt; jeg vil snakke for deg med kongen.