1 Kongebok 1:36
Benaja, Jehojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, min herres Gud, si det samme!
Benaja, Jehojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, min herres Gud, si det samme!
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.»
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: «Amen! Måtte Herren din Gud si det samme!
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Måtte Herren, min herres konge, Gud også si det.
Og Benaiah, sønn av Jehojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, Gud til min herre kongen, si det samme.
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Måtte Herren, min herres kongens Gud, si det samme!
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Måtte Herren, min herre og kongens Gud, si slik!
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, Jehoiadas sønn, svarte kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det være slik.»
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Må Herren, min herres Gud, bifalle dette.
Benaiah son of Jehoiada answered the king, "Amen! May the LORD, the God of my lord the king, so declare it!
Som Herren har vært med min herre kongen, så må han også være med Salomo og gjøre hans trone enda større enn tronen til min herre kong David.
Da svarede Benaja, Jojadas Søn, Kongen og sagde: Amen! saa sige Herren, min Herre Kongens Gud!
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so too.
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa, Amen! Må Herren, min konges Gud, si det samme.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king and said, Amen. May the LORD God of my lord the king say so too.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so too.
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Jahve, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: 'Amen! Måtte Herren, min herre kongens Gud, si det samme!
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: Må det skje slik; og må Herren, min herres konge, si det samme.
And Benaiah{H1141} the son{H1121} of Jehoiada{H3077} answered{H6030} the king,{H4428} and said,{H559} Amen:{H543} Jehovah,{H3068} the God{H430} of my lord{H113} the king,{H4428} say{H559} so [too].
And Benaiah{H1141} the son{H1121} of Jehoiada{H3077} answered{H6030}{(H8799)} the king{H4428}, and said{H559}{(H8799)}, Amen{H543}: the LORD{H3068} God{H430} of my lord{H113} the king{H4428} say{H559}{(H8799)} so too.
Then answered Benaia the sonne of Ioiada vnto the kynge, & sayde: Amen. The LORDE God of my lorde the kynge saye thus also.
Then Benaiah the sonne of Iehoiada answered the King, and said, So be it, and the Lord God of my lord the King ratifie it.
And Banaiah the sonne of Iehoiada aunswered the king, and sayde, Amen: And the Lord God of my lorde the king say so to.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so [too].
Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Yahweh, the God of my lord the king, say so [too].
And Benaiah son of Jehoiada answereth the king, and saith, `Amen! so doth Jehovah, God of my lord the king, say;
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Jehovah, the God of my lord the king, say so [too] .
And Benaiah, the son of Jehoiada, answering the king, said, So be it: and may the Lord, the God of my lord the king, say so.
Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, "Amen. May Yahweh, the God of my lord the king, say so.
Benaiah son of Jehoiada responded to the king:“So be it! May the LORD God of my master the king confirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Slik som Herren har vært med min herre kongen, må Han også være med Salomo, og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.
38 Da gikk presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jehojadas sønn, og keretittene og peletittene ned, og lot Salomo ride på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon.
39 Presten Sadok tok oljehornet fra teltet og salvet Salomo. De blåste i trompeten, og hele folket ropte: Leve kong Salomo!
29 Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
30 liksom jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og tilba kongen, og sa: Må min herre kong David leve evig!
32 Kongen sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jehojadas sønn. Og de kom inn for kongen.
33 Kongen sa til dem: Ta med dere min herres tjenere, og la Salomo, min sønn, ride på mitt muldyr og føre ham ned til Gihon.
34 La presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel der. Blås i trompeten og si: Leve kong Salomo!
35 Så skal dere følge etter ham, og han skal komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og over Juda.
16 Batseba bøyde seg og falt på kne for kongen. Og kongen sa: Hva vil du?
17 Hun svarte: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
26 Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jehojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke kalt.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
46 Også sitter Salomo på rikets trone.
47 Dessuten kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Da bøyde kongen seg på sengen.
48 Kongen sa også: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt meg en etterfølger på tronen, mens mine øyne ser det.
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?
43 Jonatan svarte Adonja: Nei, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det han sa:
30 Benaja gikk til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja brakte kongen et bud igjen og sa: Slik talte Joab, og slik svarte han meg.
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21 Ellers vil det skje, når min herre kongen skal legge seg til hvile med sine fedre, at både jeg og min sønn Salomo vil bli regnet som overtredere.
23 Kong Salomo sverget ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik mot meg og mer, dersom Adonja ikke har talt dette ordet mot sitt eget liv.
24 Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg, og satt meg på min far Davids trone, og gjort meg et hus som han har lovet, skal Adonja i sannhet dø denne dagen.
25 Så sendte kong Salomo bud ved Benaja, Jehojadas sønn, og han slo ham i hjel. Og han døde.
45 Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli stadfestet av Herren for alltid.
46 Så befalte kongen Benaja, Jehojadas sønn; han gikk ut og slo ham, så han døde. Og kongeriket ble styrket i Salamons hånd.
15 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, din far, og nå har oppfylt det med sin hånd, og sa,
20 David sa til hele forsamlingen: Nå, velsign Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
8 Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
9 Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt; for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som jordens støv.
11 Nå, min sønn, Herren være med deg; og må du lykkes, og bygg huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
3 Hele forsamlingen sluttet en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: Se, kongens sønn skal regjere, som Herren har talt om Davids sønner.
36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Da sa alt folket: Amen, og priste Herren.
13 Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre konge, sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
14 Mens du enda taler der med kongen, skal jeg komme etter deg og stadfeste dine ord.
21 Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
9 Lovet være Herren din Gud, som har hatt behag i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge til å gjøre rett og rettferdighet.»
8 Velsignet være Herren din Gud, som gledet seg over deg og satte deg på hans trone, for å være konge for Herren din Gud. Fordi din Gud elsket Israel, for å opprette dem for alltid, gjorde han deg til konge over dem for å handle rettferdig og rett.
28 Ahima'as ropte til kongen og sa, Alt er vel. Han bøyde seg til jorden foran kongen og sa, Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
7 Da Hiram hørte Salomos ord, gledet han seg stort og sa: Velsignet være Herren i dag, som har gitt David en vis sønn over dette store folket.
1 Salomo, Davids sønn, ble styrket i sitt kongedømme, og Herren hans Gud var med ham og opphøyet ham stort.
18 Batseba sa: Godt; jeg vil snakke for deg med kongen.
4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
10 Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen; og David sa: Velsignet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet.
26 Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
17 David befalte også alle Israels fyrster å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:
17 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
25 Og nå, O Herre Gud, det ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bekreft det for evig, og gjør som du har talt.