1 Samuel 27:1
David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
David said to himself, "One day I will perish at the hand of Saul. There is nothing better for me than to escape to the land of the Philistines. Then Saul will give up looking for me throughout the territory of Israel, and I will be safe from him."
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
Og David sagde i sit Hjerte: Jeg omkommer nu en Dag ved Sauls Haand; Intet er mig bedre, end at jeg aldeles undkommer til Philisternes Land, at Saul kan intet Haab have om mig til at søge efter mig ydermere i alt Israels Landemærke, at jeg kan undkomme af hans Haand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul. There is nothing better for me than that I should quickly escape into the land of the Philistines; then Saul will despair of me, to seek me any longer in any territory of Israel. Thus I will escape out of his hand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
And David{H1732} said{H559} in his heart,{H3820} I shall now perish{H5595} one{H259} day{H3117} by the hand{H3027} of Saul:{H7586} there is nothing better{H2896} for me than that{H3588} I should{H4422} escape{H4422} into the land{H776} of the Philistines;{H6430} and Saul{H7586} will despair{H2976} of me, to seek{H1245} me any more in all the borders{H1366} of Israel:{H3478} so shall I escape{H4422} out of his hand.{H3027}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} in his heart{H3820}, I shall now perish{H5595}{(H8735)} one{H259} day{H3117} by the hand{H3027} of Saul{H7586}: there is nothing better{H2896} for me than that{H3588} I should speedily{H4422}{(H8736)} escape{H4422}{(H8735)} into the land{H776} of the Philistines{H6430}; and Saul{H7586} shall despair{H2976}{(H8738)} of me, to seek{H1245}{(H8763)} me any more in any coast{H1366} of Israel{H3478}: so shall I escape{H4422}{(H8738)} out of his hand{H3027}.
Dauid thoughte in his hert: One of these dayes shal I fall in to the handes of Saul: It is better that I get me my waye in to ye londe of ye Philistynes, that Saul maye leaue of from sekynge me in all the coastes of Israel, so shall I escape his handes.
And Dauid said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: is it not better for me that I saue my selfe in the lande of the Philistims, and that Saul may haue no hope of me to seeke me any more in all the coastes of Israel, and so escape out of his hand?
And Dauid sayd in his heart, I shall perishe one day by the hand of Saul: therefore is there nothing better for me, then to flee and saue my self in the land of the Philistines, and Saul shall ceasse and seeke me no more in all the coastes of Israel, and so shall I escape out of his hand.
¶ And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: [there is] nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David saith unto his heart, `Now am I consumed one day by the hand of Saul; there is nothing for me better than that I diligently escape unto the land of the Philistines, and Saul hath been despairing of me -- of seeking me any more in all the border of Israel, and I have escaped out of his hand.'
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said to himself, Some day death will come to me by the hand of Saul: the only thing for me to do is to get away into the land of the Philistines; then Saul will give up hope of taking me in any part of the land of Israel: and so I may be able to get away from him.
David said in his heart, "I shall now perish one day by the hand of Saul. There is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel. So shall I escape out of his hand."
David Aligns Himself with the Philistines David thought to himself,“One of these days I’m going to be swept away by the hand of Saul! There is nothing better for me than to escape to the land of the Philistines. Then Saul will despair of searching for me through all the territory of Israel and I will escape from his hand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
2 David sto opp, og han og de seks hundre mennene som var med ham, dro til Akisj, sønnen av Maok, kongen av Gat.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
4 Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, og da søkte han ikke mer etter ham.
5 David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få en plass i en av byene på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen hos deg?
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme unna for Saul, for Saul og mennene hans omringet David og mennene for å ta dem.
27 Men en budbringer kom til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisternene har gjort et angrep på landet.»
10 Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men David unngikk Sauls angrep, og spydet gikk i veggen. David flyktet, og slapp unna den natten.
31 Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og mennene dine skal dra med meg i hæren.
37 David sa: Herren som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, han vil frelse meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
12 Da sa David: «Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg.»
13 Så reiste David og mennene hans, omtrent seks hundre, opp og dro ut av Ke'ila og gikk hvor de kunne. Det ble fortalt Saul at David hadde rømt fra Ke'ila, og han oppgav å dra dit.
14 David holdt til i ørkenen i fjellborgene og forble i fjellene i ødemarken i Sif. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
15 David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
10 Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
11 og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.
12 Og Saul fryktet David, fordi Herren var med ham, og var veket fra Saul.
17 Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg sånn og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
18 David flyktet og kom seg unna, og han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Samuel og David dro og bodde i Naiot.
11 David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
12 Akisj trodde David og sa: Han har gjort folket Israel fullstendig avsky mot seg, derfor skal han være min tjener for alltid.
3 Saul slo leir på Hachilas høyde, rett ved veien foran ørkenen. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
3 David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.
2 Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
12 Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?
7 Derfor, vend tilbake og gå i fred, så du ikke misliker filisternes herrer.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til denne dag, så jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
25 Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
3 Da sa filisternes fyrster: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte fyrsterne av filisterne: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, enda flere år? Og jeg har ikke funnet noen feil hos ham siden han kom til meg.
30 Da dro filisternes fyrster ut, og det skjedde, så ofte de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget anerkjent.
1 David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, dro de dit til ham.
1 Og David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
3 Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og meget redde.
19 David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte David: «Dra opp, for jeg vil visselig gi filisterne i din hånd.»
23 Bli hos meg, frykt ikke; for han som søker mitt liv, søker ditt liv også. Hos meg vil du være i sikkerhet.
1 Det skjedde da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble meldt til ham: Se, David er i ørkenen En-Gedi.
15 David spurte ham: "Vil du føre meg til denne røverbanden?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg til dem."
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»