1 Samuelsbok 29:7
Derfor, vend tilbake og gå i fred, så du ikke misliker filisternes herrer.
Derfor, vend tilbake og gå i fred, så du ikke misliker filisternes herrer.
Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.
Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.
«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
Gå derfor nå tilbake i fred, for ikke å gjøre noe galt i øynene til filisternes høvdinger."
Så vend nå tilbake i fred, så du ikke misbehager filisternes herrer.»
Derfor, nå, vend tilbake og gå i fred, så de filistiske høvdingene ikke blir opprørt.
Vend derfor tilbake i fred, så du ikke gjør noe galt i filisternes lederes øyne.
Så vend nå tilbake med fred, slik at du ikke gjør noe som virker ondt i lederne blant filisternes øyne.
Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."
Derfor, gå nå tilbake i fred, så du ikke mislikes av filisternes fyrster.
Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."
Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisternes høvdingers øyne."
Now turn back and go in peace, so you don’t displease the Philistine rulers.
Derfor, gå tilbake nå i fred og ikke gjør noe som skulle være ondt i filisterhøvdingenes øyne.
Saa vend nu tilbage og gak i Fred, at du ikke skal gjøre det, som er ondt for Philisternes Fyrsters Øine.
Wherefore now return, and go in peace, that thou displease not the lords of the Philistines.
Gå derfor tilbake i fred, for ikke å gjøre filisternes herrer urolige.»
Therefore now return, and go in peace, that you do not displease the lords of the Philistines.
Wherefore now return, and go in peace, that thou displease not the lords of the Philistines.
Så vend nå tilbake og dra i fred, så du ikke mishager filisternes herrer.
Vend derfor tilbake og dra i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene ser på som ondt.'
Så vend nå tilbake i fred, så du ikke gjør filisternes herrer sinte.
Wherefore now return,{H7725} and go{H3212} in peace,{H7965} that thou displease{H7451} not the lords{H5633} of the Philistines.{H6430}
Wherefore now return{H7725}{(H8798)}, and go{H3212}{(H8798)} in peace{H7965}, that thou displease{H6213}{(H8799)}{H7451}{H5869} not the lords{H5633} of the Philistines{H6430}.
Returne now therfore, and go yi waye in peace, that thou do no euell in the sighte of the prynces of ye Philistynes.
Wherefore nowe returne, and go in peace, that thou displease not the princes of the Philistims.
Wherefore nowe returne, and go in peace, that thou displease not the princes of the Philistines.
Wherefore now return, and go in peace, that thou displease not the lords of the Philistines.
Therefore now return, and go in peace, that you not displease the lords of the Philistines.
and now, turn back, and go in peace, and thou dost do no evil in the eyes of the princes of the Philistines.'
Wherefore now return, and go in peace, that thou displease not the lords of the Philistines.
So now go back, and go in peace, so that you do not make the lords of the Philistines angry.
Therefore now return, and go in peace, that you not displease the lords of the Philistines."
So turn and leave in peace. You must not do anything that the leaders of the Philistines consider improper!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din opptreden med meg i hæren har vært god i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg til denne dag, men filisternes herrer er ikke fornøyd med deg.
2 Filisternes herrer marsjerte med hundre- og tusentall, og David og hans menn fulgte bak sammen med Akisj.
3 Da sa filisternes fyrster: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte fyrsterne av filisterne: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, enda flere år? Og jeg har ikke funnet noen feil hos ham siden han kom til meg.
4 Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham, og la ham ikke gå i krigen med oss; for i striden kan han kanskje bli vår fiende. Hvordan kan han ellers vinne sin herres gunst, om ikke med disse menns hoder?
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til denne dag, så jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
9 Akisj svarte og sa til David: Jeg vet at du er like god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes fyrster har sagt at han ikke skal gå opp med oss i krigen.
10 Så stå tidlig opp om morgenen med din herres tjenere som har kommet med deg; når dere står opp tidlig om morgenen og har lys, dra da av sted.
11 Så tidlig om morgenen dro David og hans menn bort for å vende tilbake til filisternes land, mens filisterne dro opp til Jisreel.
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og mennene dine skal dra med meg i hæren.
2 Da sa David til Akisj: Nå skal du se hva din tjener vil gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg sette deg over mitt hode for alltid.
1 De fortalte David og sa: «Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.»
2 Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
4 Da spurte David Herren igjen. Og Herren svarte ham: «Reis ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»
4 Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, og da søkte han ikke mer etter ham.
5 David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få en plass i en av byene på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen hos deg?
1 David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
2 David sto opp, og han og de seks hundre mennene som var med ham, dro til Akisj, sønnen av Maok, kongen av Gat.
29 at du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil ikke en mann bli hos deg denne natten, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har kommet over deg fra din ungdom til nå.
19 Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
20 Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
9 Kongen sa til ham: "Gå i fred." Så reiste han seg og dro til Hebron.
30 Da dro filisternes fyrster ut, og det skjedde, så ofte de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget anerkjent.
9 David la landet under seg og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
10 Akisj sa: Hvem har dere angrepet i dag? David svarte: Sør-Juda, jerahmealittenes område og kenittenes sør.
11 David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
12 Akisj trodde David og sa: Han har gjort folket Israel fullstendig avsky mot seg, derfor skal han være min tjener for alltid.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
3 Jeg vil bringe tilbake alt folket til deg: mannen du søker, er som om alle vendte tilbake: så alt folket kan være i fred.
7 Hvis han sier: Det er i orden, vil din tjener ha fred. Men hvis han blir sint, da vet du at han har onde hensikter.
6 Dere skal si til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak?
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
46 Så Saul oppga forfølgelsen av filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget sted.
10 Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
19 David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte David: «Dra opp, for jeg vil visselig gi filisterne i din hånd.»
37 David sa: Herren som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, han vil frelse meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil tjene deg, konge; slik jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' da vil du kunne forpurre Ahitofels råd for meg.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
6 Presten sa til dem: Gå i fred. Deres vei er foran Herren.
19 Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen, din tjeners ord. Hvis det er Herren som har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer; men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv, og sier: Gå og tjen andre guder.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»
10 Og David spurte Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."
35 Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus, se, jeg har hørt på dine ord og tatt imot deg.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
28 Tilgi, ber jeg deg, din tjenestekvinnes overtredelse, for Herren vil visselig bygge et sikkert hus for min herre, fordi min herre kjemper Herrens kamper; og ondskap vil aldri bli funnet hos deg, alle dine dager.