Dommernes bok 18:6
Presten sa til dem: Gå i fred. Deres vei er foran Herren.
Presten sa til dem: Gå i fred. Deres vei er foran Herren.
Da sa presten til dem: Gå i fred. Herren har øye med den veien dere går.
Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»
Presten sa til dem: Gå i fred! Den veien dere går, ligger åpent foran HERREN.
Presten svarte dem: 'Gå i fred. Herren gir velsignelse til deres vei.'
Presten svarte dem: 'Gå med fred, reisen dere går på er under Herrens oppsyn.'
Og presten sa til dem: Gå i fred; Herren er med dere på veien.
Presten svarte: Gå i fred! Deres vei har Herren sin velsignelse.
Presten svarte dem: 'Gå i fred. Herren ser med velvilje på deres vei.'
Og presten sa til dem: Gå i fred, for veien dere går på er foran Herrens ansikt.
Presten sa til dem: «Gå i fred, for Herren er med dere på veien dere går.»
Og presten sa til dem: Gå i fred, for veien dere går på er foran Herrens ansikt.
Presten svarte dem: «Gå i fred. Veien dere går på er under Herrens oppsyn.»
The priest replied to them, 'Go in peace. The LORD is watching over your journey.'
Presten sa til dem: Gå i fred. Det er Herrens vilje at deres vei skal lykkes.
Og Præsten sagde til dem: Gaaer med Fred! eders Vei, som I vandre paa, er for Herren.
And the priest said unto them, Go in peace: before the LORD is your way wherein ye go.
Presten sa til dem: Gå i fred; Herren er med dere på veien dere går.
And the priest said to them, Go in peace; your way is before the LORD.
And the priest said unto them, Go in peace: before the LORD is your way wherein ye go.
Presten sa til dem: Gå i fred. Deres vei er i Herrens hender.
Presten svarte dem: 'Gå i fred; deres vei er under Herrens ledelse.'
Presten sa til dem: Gå i fred, for Herren leder deres vei.
And the priest{H3548} said{H559} unto them, Go{H3212} in peace:{H7965} before{H5227} Jehovah{H3068} is your way{H1870} wherein ye go.{H3212}
And the priest{H3548} said{H559}{(H8799)} unto them, Go{H3212}{(H8798)} in peace{H7965}: before{H5227} the LORD{H3068} is your way{H1870} wherein ye go{H3212}{(H8799)}.
The prest answered them: Go youre waye in peace, youre iourney yt ye go, is before the LORDE.
And the Priest sayde vnto them, Goe in peace: for the Lorde guideth your way which ye goe.
And the priest sayde vnto them: Go in peace, for the Lorde guydeth your way which ye go.
And the priest said unto them, Go in peace: before the LORD [is] your way wherein ye go.
The priest said to them, Go in peace: before Yahweh is your way wherein you go.
And the priest saith to them, `Go in peace; over-against Jehovah `is' your way in which ye go.'
And the priest said unto them, Go in peace: before Jehovah is your way wherein ye go.
And the priest said to them, Go in peace: your way is guided by the Lord.
The priest said to them, "Go in peace. Your way in which you go is before Yahweh."
The priest said to them,“Go with confidence. The LORD will be with you on your mission.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han svarte dem: Slik og slik har Mika behandlet meg. Han har ansatt meg, og jeg har blitt hans prest.
5 Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.
7 Da dro de fem mennene videre til Laish, og de så folket som bodde der i trygghet, på samme måte som sidonierne, rolige og trygge. Det fantes ingen autoritet i landet som kunne påføre dem skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen forretninger med noen.
8 De kom til sine brødre i Sora og Esjtaol, og brødrene sa til dem: Hva sier dere?
17 Da sa Eli: Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18 Da disse gikk inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafimen og det støpte bildet, spurte presten dem: Hva gjør dere?
19 De svarte ham: Vær stille, legg hånden over munnen, og bli med oss, så skal du være som en far og prest for oss. Hva er best for deg, å være prest for én mann og hans hus, eller å være prest for en stamme og en slekt i Israel?
20 Prestens hjerte var glad, og han tok efoden, terafimen og det utskårne bildet, og gikk midt blant folket.
21 Så snudde de seg og dro av sted, og satte barna, buskapen og eiendelene foran seg.
19 Elisja sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han en liten strekning fra ham.
29 at du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.
18 Moses dro tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: La meg dra og vende tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt lever. Jetro svarte: Dra i fred.
9 Kongen sa til ham: "Gå i fred." Så reiste han seg og dro til Hebron.
7 Derfor, vend tilbake og gå i fred, så du ikke misliker filisternes herrer.
14 Da sa de fem mennene som hadde vært og utforsket landet Laish, til sine brødre: Vet dere at det i disse husene finnes en efod, terafim, et utskåret bilde og et støpt bilde? Tenk nå over hva dere skal gjøre.
15 De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og spurte ham hvordan det gikk med ham.
26 Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.
6 Dere skal si til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
5 Når dere kommer inn i et hus, si først: Fred være med dette hus.
6 Og hvis der er en fredens sønn der, skal freden hvile over ham; hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.
18 Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det kan gå deg godt, og du kan gå inn og ta i eie det gode landet som Herren sverget til dine fedre,
3 og de befalte folket: Når dere ser paktsarken til Herren deres Gud, båret av prestene, levittene, skal dere bryte opp fra deres sted og følge etter den.
12 Esau sa, La oss dra videre sammen, så skal jeg lede veien for deg.
20 Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov være på meg, bare ikke overnatt i gaten.
17 De sier stadig til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred. Og til hver den som vandrer i sitt eget stivsinnede hjerte, sier de: Ingen ondskap kommer over dere.
8 For mine brødres og venners skyld vil jeg si: Fred være i deg.
3 at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
33 Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt med fred fra brødrene til dem som hadde sendt dem.
10 Når dere drar, kommer dere til et folk som er trygge, og landet er romslig, for Gud har gitt det i deres hånd, et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
23 Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted med fred.
6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til teltene sine.
16 Så sier Herren: Stå i veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler: men de sa, Vi vil ikke gå på den.
12 For dere skal ikke gå ut i hast, og dere skal ikke flykte; for Herren går foran dere, og Israels Gud er deres bakvakt.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
9 og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er i de dager, og du skal spørre, og de skal vise deg dommens avgjørelse.
5 Men de som vender seg til krokete veier, dem vil Herren føre bort sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel.
36 Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.
23 Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
24 Herren velsigne deg og bevare deg.
18 Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
22 Men hvis jeg sier til gutten: Se, pilene er bortenfor deg; da gå, for Herren har sendt deg bort.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier.
8 Veien til fred kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres vei; de har gjort sine stier krokete, den som går på dem, kjenner ikke fred.
13 Da sa Mikas: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt til prest.
16 Og han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som får uten hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver mann vende tilbake til sitt hus i fred.
10 Og han sa til dem: Måtte Herren være med dere, slik jeg lar dere gå med de små. Se dere til, det er fare foran dere.
30 Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres.
56 Han sa til dem: Hindr meg ikke, siden Herren har gjort min vei vellykket. Send meg av sted så jeg kan dra til min herre.
27 Og Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk.