2 Kongebok 5:19
Elisja sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han en liten strekning fra ham.
Elisja sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han en liten strekning fra ham.
Han sa til ham: Gå i fred. Så dro han bort fra ham et lite stykke.
Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.
Han sa til ham: Gå i fred. Så gikk han fra ham et godt stykke på veien.
Han sa til ham: «Gå bort i fred.» Så dro Na'aman bort fra ham et stykke vei.
Elisa sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et lite stykke.
Og han sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han fra ham en liten vei.
Elisa sa til ham: "Gå i fred." Så dro Naaman av sted et stykke på veien.
Elisja sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et stykke på vei.
Og han sa til ham: Gå i fred. Så dro han fra ham et stykke på veien.
Elisha sa til ham: 'Gå i fred.' Og Naaman dro et lite stykke bort derfra.
Og han sa til ham: Gå i fred. Så dro han fra ham et stykke på veien.
Elisja sa til ham: Gå i fred. Så dro Naaman av sted et stykke land.
'Go in peace,' Elisha said. So Naaman departed and traveled some distance.
Elisja svarte: 'Gå i fred.' Etter at Naaman hadde reist et stykke...
Og han sagde til ham: Drag bort med Fred; og han foer fra ham et Stykke (Vei) paa Marken.
And he said unto him, Go in peace. So he departed from him a little way.
Da sa han til ham: "Gå i fred." Så dro han en kort strekning fra ham.
And he said to him, Go in peace. So he departed from him a little way.
And he said unto him, Go in peace. So he departed from him a little way.
Han sa til ham: «Gå med fred.» Så dro han fra ham et stykke.
Og han sa til ham: 'Gå i fred.' Så dro han fra ham et lite stykke land.
Han sa til ham: Gå i fred. Han dro bort fra ham et stykke vei.
And he said{H559} unto him, Go{H3212} in peace.{H7965} So he departed{H3212} from him a little{H3530} way.{H776}
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Go{H3212}{(H8798)} in peace{H7965}. So he departed{H3212}{(H8799)} from him a little{H3530} way{H776}.
He sayde vnto him: Go thy waye in peace. And as he was gone from him a felde bredth in the londe,
Vnto whome he saide, Goe in peace. So he departed from him about halfe a dayes iourney of grounde.
Unto whom he saide: Go in peace. And when he was departed from him as it were a furlong of grounde,
And he said unto him, Go in peace. So he departed from him a little way.
He said to him, Go in peace. So he departed from him a little way.
And he saith to him, `Go in peace.' And he goeth from him a kibrath of land,
And he said unto him, Go in peace. So he departed from him a little way.
And he said to him, Go in peace. And he went from him some distance.
He said to him, "Go in peace." So he departed from him a little way.
Elisha said to him,“Go in peace.” When he had gone a short distance,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Gehasi, Elisjas tjener, sa: «Se, min herre har spart denne Naaman fra Syria, og ikke tatt imot noe av det han har brakt; så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
21 Så fulgte Gehasi etter Naaman. Da Naaman så noen komme etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er det godt med alt?»
22 Han svarte: «Ja, alt er godt. Min herre har sendt meg og sier: 'Se, nå har det kommet to unge menn fra profetenes sønner i Efraim-fjellene; vær så snill og gi dem en talent sølv og to sett med klær.'»
23 Naaman sa: «Vær så snill å ta to talenter.» Han insisterte, pakket to talenter sølv i to sekker med to sett klær og la det på to av sine tjenere; og de bar det foran Gehasi.
24 Da han kom til høyden, tok han det fra dem, la det i huset, og lot mennene gå, og de dro.
25 Så gikk han inn og stod foran sin herre. Elisja sa til ham: «Hvor har du vært, Gehasi?» Han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26 Elisja svarte: «Var ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen for å møte deg? Er det tiden for å ta imot penger, klær, oljelunder, vinmarker, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27 Nå skal Naamans spedalskhet klebe seg til deg og til din ætt for alltid.» Så gikk Gehasi ut fra Elisjas nærvær, spedalsk og hvit som snø.
1 Naaman, en stor mann og hærfører for kongen av Syria, var høyt ansett hos sin herre og ansett som ærefull. For gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Men han var spedalsk.
2 Syrerne hadde dratt ut i små grupper og tatt til fange en liten jentunge fra Israel, og hun tjente hos Naaman sin kone.
3 Hun sa til sin frue: «Om bare min herre hadde vært hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.»
4 Naaman gikk inn til sin herre og fortalte hva den israelske jenta hadde sagt.
5 Kongen av Syria sa: «Dra dit nå, så sender jeg et brev til kongen av Israel.» Han dro av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti sett med klær.
6 Han brakte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: «Når du mottar dette brevet, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet.»
14 Da forlot han Elisha og dro tilbake til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisha til deg?» Han svarte: «Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.»
15 Han vendte tilbake til Guds mann, han og hans følge, stod foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.»
16 Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
17 Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
18 Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
9 Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10 Elisja sendte en budbærer til ham med beskjed om å gå og vaske seg sju ganger i Jordan, så ville hans kropp bli frisk igjen og han ville bli ren.
11 Men Naaman ble sint og dro sin vei, og sa: «Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå der, kalle på Herrens navn, føre hånden over det syke stedet og helbrede spedalskheten.»
12 Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i sinne.
13 Men hans tjenere nærmet seg ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han bare sier: 'Vask deg, så blir du ren.'»
29 Da sa han til Gehasi: Bind opp kjortelen, ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, så hils ikke på ham, og hvis noen hilser på deg, så svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.
30 Men guttens mor sa: Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så reiste han seg og fulgte henne.
9 Kongen sa til ham: "Gå i fred." Så reiste han seg og dro til Hebron.
10 Elisha svarte: «Gå og si til ham: 'Du skal helt sikkert bli frisk'; men Herren har vist meg at han likevel skal dø.»
6 Presten sa til dem: Gå i fred. Deres vei er foran Herren.
17 Da sa Eli: Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
15 Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
15 Herren sa til ham: Gå tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus; og når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Syria.
20 Så forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg. Elia svarte: Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort med deg?
4 Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
5 Profetlærlingene som var i Jeriko, nærmet seg Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
6 Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
18 Da de kom tilbake til ham, mens han ventet i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
37 Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.
29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord;
4 Kongen snakket med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: «Fortell meg om alle de mektige tingene Elisha har gjort.»
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
11 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
2 Elia sa til Elisja: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
7 Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
16 De sa til ham: Nå er det femti sterke menn hos dine tjenere; la dem gå og søke din mester, for at ikke Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen.
35 En av profetsønnene sa til sin medkommandant ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Mannen nektet å slå ham.
19 Så sendte han en annen rytter, som kom til dem og sa: «Så sier kongen: Er det fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Følg etter meg.»
9 Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?