Apostlenes Gjerninger 16:36
Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.
Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.
Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
Og fengselsvokteren fortalte disse ordene til Paul: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra nå ut og gå i fred.
Og fengselsvokteren meldte dette til Paulus og sa: "Myndighetene har sendt for å la dere dra; kom nå ut og gå i fred."
Og fangevokteren sa disse ordene til Paulus: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra av sted, og gå i fred.
Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'
Og fangevokteren fortalte dette til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates: nå kan dere gå i fred.
Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»
Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.
Fangevakten fortalte dette til Paul: 'Magistratene har sendt for å la dere gå. Nå, dra i fred.'
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa: 'Magistratene har sendt bud om at dere skal bli fri. Gå nå i fred.'
The jailer reported these words to Paul, saying, 'The magistrates have sent orders for you to be released. Now you can leave. Go in peace.'
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt en beskjed om at dere skal løslates. Gå nå ut og dra bort i fred.'
Men Stokmesteren forkyndte Paulus disse Ord: Høvedsmændene sendte hid, at I skulle løslades; saa drager nu ud og gaaer bort med Fred.
And the keeper of the prison told this saying to Paul, The magistrates have sent to let you go: now therefore depart, and go in pee.
Fengselsvakten fortalte dette videre til Paulus: «Dommerne har sendt bud om at dere kan gå fri. Gå nå, og dra i fred.»
So the keeper of the prison told these words to Paul, The magistrates have sent to let you go; therefore depart and go in peace.
And the keeper of the prison told this saying to Paul, The magistrates have sent to let you go: now therefore depart, and go in peace.
Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"
Fangevokteren fortalte det til Paulus: Dommerne har gitt ordre om at dere skal løslates; kom ut og gå i fred.
And{G1161} the jailor{G1200} reported{G518} the{G5128} words{G3056} to{G4314} Paul,{G3754} [saying], The magistrates{G4755} have sent{G649} to{G2443} let you go:{G630} now{G3568} therefore{G3767} come forth,{G1831} and go{G1831} in{G1722} peace.{G1515}
And{G1161} the keeper of the prison{G1200} told{G518}{(G5656)} this{G5128} saying{G3056} to{G4314} Paul{G3972},{G3754} The magistrates{G4755} have sent{G649}{(G5758)} to{G2443} let you go{G630}{(G5686)}: now{G3568} therefore{G3767} depart{G1831}{(G5631)}, and go{G4198}{(G5737)} in{G1722} peace{G1515}.
The keper of ye preson tolde this sayinge to Paul the officiers have sent worde to lowse you. Now therfore get you hence and goo in peace.
And the keper of the preson tolde this sayenge vnto Paul: The officers haue sent hither, that ye shulde be lowse. Now therfore get you hece, and go in peace.
Then the keeper of the prison tolde these woordes vnto Paul, saying, The gouerness haue sent to loose you: nowe therefore get you hence, and goe in peace.
And the keper of the pryson tolde this saying to Paul, the officers haue sent worde to loose you. Nowe therfore, get you hence, and go in peace.
And the keeper of the prison told this saying to Paul, The magistrates have sent to let you go: now therefore depart, and go in peace.
The jailer reported these words to Paul, saying, "The magistrates have sent to let you go; now therefore come out, and go in peace."
and the jailor told these words unto Paul -- `The magistrates have sent, that ye may be let go; now, therefore, having gone forth go on in peace;'
And the jailor reported the words to Paul, [saying], The magistrates have sent to let you go: now therefore come forth, and go in peace.
And the keeper said to Paul, The authorities have given orders to let you go: come out now, and go in peace.
The jailer reported these words to Paul, saying, "The magistrates have sent to let you go; now therefore come out, and go in peace."
The jailer reported these words to Paul, saying,“The magistrates have sent orders to release you. So come out now and go in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
38 Vaktmennene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39 De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
40 De gikk ut av fengselet og gikk inn til Lydia, og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro videre.
22 Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og magistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23 Da de hadde fått mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å holde dem trygt.
24 Han, som hadde mottatt slik ordre, kastet dem i det innerste fengselet og låste føttene deres i stokken.
25 Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv så fengselsbygningen ristet, og straks ble alle dørene åpnet og alles lenker falt av.
27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!
9 De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.
33 Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt med fred fra brødrene til dem som hadde sendt dem.
16 Da vi kom inn i Roma, fikk Paulus lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
23 Og han ga ordre til centurionen om at han skulle holdes i varetekt, men få lettelser; og ikke å forby noen av hans venner å ta seg av ham.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
17 Han gjorde tegn til dem med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Så gikk han bort til et annet sted.
29 Da trakk straks de som skulle undersøke ham seg tilbake fra ham, og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var en romer, og fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
20 De førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by tungt,
30 Han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
19 Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
22 Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: Fortell ikke til noen at du har avslørt dette for meg.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
31 Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham nattestid til Antipatris.
32 Dagen etter lot de rytterne fortsette med ham og vendte tilbake til borgen.
22 Men da betjentene kom, fant de dem ikke i fengselet, og de vendte tilbake og rapporterte,
23 og sa: Vi fant fengselet sikkert låst og vaktene stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
18 Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
19 Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg tilbake og spurte privat: Hva er det du har å fortelle meg?
26 Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
31 og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
10 Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
6 De svarte dem slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
9 Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
3 Dagen etter la vi til ved Sidon, og Julius behandlet Paulus velvillig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få omsorg.
36 Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: «La oss vende tilbake og besøke brødrene i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.»
36 for mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham!
37 Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
10 Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med piskeslag for å finne ut hvorfor de så skrek mot ham.
24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
6 Presten sa til dem: Gå i fred. Deres vei er foran Herren.