Apostlenes Gjerninger 23:18
Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."
Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»
Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
Han tok ham med seg, og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg.
Han tok ham med til overhovedskapteinen og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si.»
Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.»
So the centurion took him, led him to the commander, and said, 'The prisoner Paul called me and asked me to bring this young man to you because he has something to tell you.'
Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
Da tog denne ham med sig og førte ham til den øverste Høvedsmand, og sagde: Den bundne Paulus kaldte mig og bad mig føre dette unge Menneske til dig, da han haver Noget at sige dig.
So he took him, and brought him to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me unto him, and prayed me to bring this young man unto thee, who hath something to say unto thee.
Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
So he took him and brought him to the chief captain and said, Paul the prisoner called me to him and asked me to bring this young man to you, as he has something to tell you.
So he took him, and brought him to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me unto him, and prayed me to bring this young man unto thee, who hath something to say unto thee.
Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."
Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'
Han tok ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus ba meg ta denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.
So{G3767} {G3303} he took{G3880} him,{G846} and brought{G71} him to{G4314} the chief captain,{G5506} and{G2532} saith,{G5346} Paul{G3972} the prisoner{G1198} called{G4341} me{G3165} unto{G4341} him, and asked me{G2065} to bring{G71} this{G5126} young man{G3494} unto{G4314} thee,{G4571} who hath{G2192} something{G5100} to say{G2980} to thee.{G4671}
So{G3767}{G3303} he took{G3880}{(G5631)} him{G846}, and brought{G71}{(G5627)} him to{G4314} the chief captain{G5506}, and{G2532} said{G5346}{(G5748)}, Paul{G3972} the prisoner{G1198} called{G4341}{(G5666)} me{G3165} unto him, and prayed me{G2065}{(G5656)} to bring{G71}{(G5629)} this{G5126} young man{G3494} unto{G4314} thee{G4571}, who hath{G2192}{(G5723)} something{G5100} to say{G2980}{(G5658)} unto thee{G4671}.
And he toke him and sayd: Paul ye presoner called me vnto him and prayed me to brige this youge ma vnto ye which hath a certayne matter to shewe ye.
He toke him, and broughte him to the vpper captayne, and sayde: Paul the presoner called me vnto him, and prayed me to brynge to the this yonge man, which hath somwhat to saye vnto the.
So hee tooke him, and brought him to the chiefe captaine, and saide, Paul the prisoner called mee vnto him, and prayed mee to bring this yong man vnto thee, which hath some thing to say vnto thee.
And he toke hym, and brought hym to the hye captayne, and sayde: Paul the prisoner called me vnto him, and prayed me to bryng this young man vnto thee, which hath a certayne matter to shewe thee.
So he took him, and brought [him] to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me unto [him], and prayed me to bring this young man unto thee, who hath something to say unto thee.
So he took him, and brought him to the commanding officer, and said, "Paul, the prisoner, summoned me and asked me to bring this young man to you, who has something to tell you."
He indeed, then, having taken him, brought him unto the chief captain, and saith, `The prisoner Paul, having called me near, asked `me' this young man to bring unto thee, having something to say to thee.'
So he took him, and brought him to the chief captain, and saith, Paul the prisoner called me unto him, and asked me to bring this young man unto thee, who hath something to say to thee.
So he took him to the chief captain and said, Paul, the prisoner, made a request to me to take this young man to you, for he has something to say to you.
So he took him, and brought him to the commanding officer, and said, "Paul, the prisoner, summoned me and asked me to bring this young man to you, who has something to tell you."
So the centurion took him and brought him to the commanding officer and said,“The prisoner Paul called me and asked me to bring this young man to you because he has something to tell you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.
16 Men Paulus' søstersønn hørte om bakholdet, han gikk inn i borgen og fortalte det til Paulus.
17 Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
19 Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg tilbake og spurte privat: Hva er det du har å fortelle meg?
20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville finne ut mer nøyaktig om ham.
21 Men la deg ikke overtale, for mer enn førti menn av dem lurer i bakhold for ham, og de har sverget en ed om verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de rede, bare venter på ditt lovnad.
22 Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: Fortell ikke til noen at du har avslørt dette for meg.
23 Deretter kalte han til seg to av offiserene og sa: Gjør klart to hundre soldater til å dra til Cæsarea, samt sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen av natten.
24 Og han befalte dem å lage hester så de kunne sette Paulus på dem og bringe ham trygt til guvernør Felix.
25 Han skrev et brev i denne formen:
26 Fra Claudius Lysias til den utmerkede guvernør Felix, hilsen.
27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de var i ferd med å drepe ham da jeg kom over dem med soldatene og reddet ham, etter at jeg hadde funnet ut at han var romersk borger.
28 Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
31 Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham nattestid til Antipatris.
24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med piskeslag for å finne ut hvorfor de så skrek mot ham.
25 Og når de hadde bundet ham med reimer, sa Paulus til centurionen som sto ved: Er det lovlig for deg å piske en romersk borger som ikke er dømt?
26 Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.
27 Og kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Og han sa: Ja.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Så kom kommandanten frem, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34 Blandt folkemengden ropte noen ett, andre noe annet; og da han ikke kunne finne frem til sannheten på grunn av urolighetene, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
37 Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
10 Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
16 Da vi kom inn i Roma, fikk Paulus lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
23 Og han ga ordre til centurionen om at han skulle holdes i varetekt, men få lettelser; og ikke å forby noen av hans venner å ta seg av ham.
29 Da trakk straks de som skulle undersøke ham seg tilbake fra ham, og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var en romer, og fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
33 Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og presenterte også Paulus for ham.
7 Men øverstkommanderende Lysias kom og med stor makt tok ham fra våre hender,
8 ved å kreve at hans anklagere skulle komme til deg. Av ham vil du, ved selv å undersøke ham, få kunnskap om alt vi anklager ham for.
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
20 «Og jeg, forvirret om hvordan jeg skulle undersøke disse tingene, spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.»
21 «Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.»
26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres frem.
19 De tok ham med seg til Areopagos, og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren er som du forkynner?
24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
2 Overprestene og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham,
36 Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
23 Så dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt, og de kom inn i salen med de øverste offiserene og de fremstående mennene i byen, på Festus' befaling ble Paulus ført inn.
30 Han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.