Paulus tar med Timoteus; vedtak fra Jerusalem styrker menighetene
Han kom til Derbe og Lystra. Der var det en disippel ved navn Timoteus, sønn av en troende jødisk kvinne, men faren hans var greker.
Han hadde godt vitnesbyrd fra brødrene i Lystra og Ikonium.
Paulus ønsket at han skulle reise med ham; han tok ham da med og omskar ham på grunn av jødene som fantes i de traktene, for alle visste at hans far var greker.
Mens de reiste gjennom byene, overleverte de dem de vedtakene som var besluttet av apostlene og de eldste i Jerusalem, for at de skulle holde dem.
Slik ble menighetene styrket i troen, og de økte i antall dag for dag.
Åndens ledelse til Makedonia og ankomst til Filippi
Etter å ha reist gjennom Frygia og det galatiske området, hindret Den hellige ånd dem i å tale ordet i Asia.
Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra videre til Bitynia, men Ånden tillot dem ikke.
Så passerte de forbi Mysia og kom ned til Troas.
Om natten fikk Paulus et syn: En makedoner sto der og bønnfalt ham: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
Da han hadde sett synet, bestemte vi oss straks for å reise til Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
Så la vi ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.
Derfra dro vi til Filippi, som er en ledende by i den delen av Makedonia, en romersk koloni. Vi ble i denne byen noen dager.
Lydia hører budskapet, blir døpt og åpner hjemmet
På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, der vi mente at det var et bønnested. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet.
En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som var gudfryktig, lyttet. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det Paulus sa.
Da hun var blitt døpt, sammen med hele sitt hus, ba hun oss og sa: «Hvis dere anser meg for å være tro mot Herren, så kom inn i huset mitt og bli der.» Og hun overtalte oss.
Slavejente med spådomsånd befris, eiernes inntekter forsvinner
Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor fortjeneste ved å spå.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
Dette gjorde hun i mange dager. Da ble Paulus opprørt, og han snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den fór ut i samme stund.
Anklager, pisking og fengsling av Paulus og Silas i Filippi
Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper uro i byen vår, de er jøder,
og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss som er romere å ta imot eller følge.»
Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.
Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken.
Nattlig bønn, jordskjelv åpner dører, Paulus stopper vokterens selvmord
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle.
Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
Fangevokteren søker hjelp, hører ordet og blir døpt med sitt hus
Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
Og de forkynte Herrens ord for ham og for alle som var i huset hans.
I samme nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres. Straks ble han døpt, han og alle som hørte til hans hus.
Så førte han dem opp i huset sitt, satte mat fram for dem og jublet sammen med hele sin husstand, fordi han var kommet til tro på Gud.
Offisiell løslatelse; romersk borgerskap gir unnskyldning og avreise
Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.