Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke lar dere omskjære etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.

Da det oppsto ikke liten strid og debatt mellom Paulus og Barnabas og dem, besluttet de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til apostlene og de eldste i Jerusalem for å ta opp denne saken.

Utsendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse; dette skapte stor glede hos alle søsknene.

Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, av apostlene og de eldste, og de fortalte alt Gud hadde gjort gjennom dem.

Men noen fra fariseernes parti som hadde kommet til tro, sto fram og sa: Det er nødvendig å omskjære dem og påby dem å holde Moses' lov.

Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.

Etter lang debatt reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lengst valgte ut blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.

Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den hellige ånd, slik som til oss.

Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem; ved troen renset han hjertene deres.

Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?

Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.

Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.

Simeon har fortalt hvordan Gud først tok seg ut et folk av hedningene for sitt navn.

Dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:

Etter dette vil jeg vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte; det som er revet ned av den, vil jeg bygge opp igjen, og jeg vil reise den på nytt,

for at resten av menneskene skal søke Herren, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette,

for Gud er alle hans gjerninger kjent fra evighet av.

Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,

men skrive til dem at de skal avholde seg fra avgudsoffer, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod.

For Moses har fra gamle tider hatt noen som forkynner ham i hver by, når han blir lest hver sabbat i synagogene.

Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å velge ut noen menn blant dem og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas, kalt Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.

De sendte med dem følgende skriv: Apostlene og de eldste, deres brødre, til brødrene av hedningeætt i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen.

Vi har hørt at noen fra oss har reist ut og forstyrret dere med ord og rystet deres sjeler ved å si at dere må la dere omskjære og holde loven – uten at vi har gitt dem påbud om det.

Derfor har vi, etter å ha blitt helt enige, besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære, Barnabas og Paulus,

menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.

Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig vil meddele det samme.

For Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse nødvendige tingene:

å avholde dere fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral. Holder dere dere borte fra dette, vil det gå dere vel. Farvel.

De ble så sendt av sted, og de kom til Antiokia; der samlet de menigheten og overleverte brevet.

Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.

Judas og Silas, som også selv var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord.

Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.

Men Silas fant det godt å bli der.

Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia. De lærte og forkynte, sammen med mange andre, Herrens ord.

Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.

Barnabas ville da ta med seg Johannes, som kalles Markus.

Men Paulus mente det ikke var rett å ta med ham som hadde gått fra dem i Pamfylia og ikke gått sammen med dem til arbeidet.

Det ble da en skarp konflikt, så de skiltes fra hverandre. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros,

men Paulus valgte Silas og dro av sted, etter at brødrene hadde overgitt ham til Guds nåde.

Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.