De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der jødene hadde en synagoge.

Som hans sed var, gikk Paulus inn til dem, og tre sabbater på rad samtalte han med dem ut fra Skriftene.

Han forklarte og la fram at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: Denne Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias.

Noen av dem lot seg overbevise og sluttet seg til Paulus og Silas, og det samme gjorde en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de fremste kvinnene.

Men jødene ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, samlet en pøbel og satte byen i uro. De stormet huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.

Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: De som har satt verden på ende, er også kommet hit,

og Jason har tatt imot dem. De handler alle i strid med keiserens forordninger ved å si at det er en annen konge, Jesus.

Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det.

De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.

Brødrene sendte da straks samme natt både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom fram, gikk de inn i jødenes synagoge.

Disse var mer åpne enn dem i Tessalonika; de tok imot ordet med all iver og gransket daglig Skriftene for å se om det forholdt seg slik.

Derfor kom mange av dem til tro, også ikke få av de fornemme greske kvinnene, og mange menn.

Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengdene.

Straks sendte brødrene da Paulus av sted for å dra mot kysten, men Silas og Timoteus ble igjen der.

De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen. Etter å ha fått med seg beskjed til Silas og Timoteus om at de skulle komme til ham så snart som mulig, dro de tilbake.

Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avguder.

Han samtalte derfor i synagogen med jødene og de gudfryktige, og daglig på torget med dem han traff på.

Også noen av de epikureiske og stoiske filosofene tok til å diskutere med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guddommer — fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.

De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?

For du bringer noen merkelige ting inn for våre ører; derfor vil vi vite hva dette betyr.

(For alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til noe annet enn å fortelle eller høre noe nytt.)

Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Athenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.

For mens jeg gikk omkring og gransket deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.

Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer gjort av menneskehender.

Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte noe, han som selv gir alle liv og ånde og alle ting.

Han gjorde av ett blod alle folkeslag av mennesker for at de skulle bo over hele jordens overflate, og han fastsatte tider som var bestemt på forhånd og grensene for deres bosteder,

for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham — enda han jo ikke er langt borte fra en eneste av oss.

For i ham lever vi, beveger oss og er til, som også noen av deres egne poeter har sagt: For vi er også hans slekt.

Siden vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at det guddommelige er likt gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskers kunst og tanke.

Etter at Gud har oversett uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker overalt å omvende seg,

for han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har utpekt. Det har han bekreftet for alle ved å reise ham opp fra de døde.

Da de hørte om oppstandelse fra de døde, hånte noen, men andre sa: Vi vil høre deg om dette igjen en annen gang.

Slik forlot Paulus dem.

Men noen menn sluttet seg til ham og kom til tro; blant dem var også Dionysius Areopagitten og en kvinne ved navn Damaris, og flere andre sammen med dem.