Filisterne samlet hele sin hær ved Afek, og Israel hadde slått leir ved kilden som er i Jisre’el.

Filisterfyrstene marsjerte fram i avdelinger på hundre og på tusen; David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.

Da sa filisterfyrstene: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis sa til filisterfyrstene: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i lang tid, både dager og år, og jeg har ikke funnet noe å utsette på ham fra den dagen han falt fra til i dag.»

Men filisterfyrstene ble rasende på ham og sa: «Send mannen tilbake! Han må gå tilbake til stedet der du satte ham. Han må ikke dra med oss i krigen, ellers blir han en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?»

Er det ikke David som de sang om i dansene: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener»?

Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever: Du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men filisterfyrstene ser ikke med velvilje på deg.»

«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»

Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»

Akis svarte David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisterfyrstene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss i krigen.»

«Stå derfor tidlig opp i morgen, du og dine herrers tjenere som fulgte deg. Stå tidlig opp om morgenen, så snart det blir lyst, og dra av sted.»

Så sto David tidlig opp, han og mennene hans, for å dra av sted om morgenen og vende tilbake til Filisterlandet. Men filisterne dro opp til Jisre’el.