Nå samlet filisterne alle hærene sine ved Afek, og israelittene slo leir ved kilden som er i Jisre'el.

Filisternes høvdinger marsjerte forbi i hundre- og tusentall, men David og mennene hans marsjerte i baktroppen sammen med Akisj.

Da sa fyrstene blant filisterne: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes fyrster: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg disse dagene, ja disse årene, og fra den dagen han sluttet seg til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.

Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?

Er ikke dette David som de sang om til hverandre i dans, og sa: Saul slo sine tusen, men David sine ti tusen?

Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.

Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.

Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?

Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke gå opp med oss i kampen.

Stå derfor tidlig opp i morgen, du og din herres tjenere som er kommet med deg. Så snart dere står opp tidlig om morgenen og det er blitt lyst, dra av sted.

Så sto David og mennene hans tidlig opp om morgenen for å dra av sted og vende tilbake til filisternes land. Og filisterne dro opp til Jisre'el.