David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.

Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to koner: Ahinoam fra Jisre’el og Abigajil fra Karmel, Nabals kone.

Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.

David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?

Da gav Akisj ham Siklag den dagen. Derfor har Siklag tilhørt Judas konger til denne dag.

Den tiden David bodde i filisternes land, var ett helt år og fire måneder.

David og mennene hans dro ut og angrep gesjurittene, girzittene og amalekittene; for dette var folk som fra gammelt av bodde i landet, på veien mot Sjur, helt til Egypts land.

David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.

Akisj spurte: Hvor har dere vært på tokt i dag? David svarte: Mot Negev i Juda, mot Negev hos jerahmeelittene og mot Negev hos kenittene.

David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.

Akisj trodde David og sa: Han har gjort seg totalt forhatt blant sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.